Faktaboks

Nils Onsager
Nils Emanuel Orvar Onsager
Født
24. mars 1874, Drammen, Buskerud
Død
28. mars 1953, Oslo
Virke
Jurist, fotturist og kunstvenn
Familie
Foreldre: Garvermester og bankbestyrer Lars Nielsen Onsager (1842–1912) og Berthe Johanne Toverud (f. 1847). Gift 26.3.1902 med Theodora Geelmuyden (22.6.1877–21.5.1944), datter av professor Hans Geelmuyden (1844–1920; se NBL1, bd. 4) og Caroline Benedicte Hagerup (1850–1933). Farbror til Lars Onsager (1903–76).

Nils Orvar Onsager drev advokatforretning i Kristiania/Oslo i 50 år. Han er likevel mest husket for sitt allsidige engasjement for kunst og kultur og for utbredelse av fjellturismen i Norge. Hans avhandling Om almenhetens rett til ferdsel på fjellet og i skauen i Norsk Retstidende 1931 betydde mye for arbeidet med å hindre private grunneiere i å stenge fotturistene ute fra sine eiendommer.

Onsager tok examen artium ved Drammen latinskole 1892 og anneneksamen ved universitetet 1893, begge som preseterist. 1897 tok han juridisk embetseksamen, og etter to år som fullmektig hos byfogden i Halden og ett år hos advokat Garup Meidell i Kristiania åpnet han egen forretning som overrettssakfører i Kristiania 1901. To år senere fikk han bevilling som høyesterettsadvokat. 1909–12 drev han praksisen sammen med sin yngre bror Erling Onsager. Advokatforretningen drev han frem til sin død. Han satt i styret for Kontoret for fri Rettshjelp i en årrekke.

Det er først og fremst som en usedvanlig aktiv samfunnsborger på en rekke felt Onsager har satt spor etter seg. Han var meget interessert i kunst, kultur og historie og eide en utsøkt samling norske malerier, tegninger og brukskunst. Han engasjerte seg i en rekke foreninger og utvalg på kulturens områder. Han var formann i komiteen for dannelsen av Filharmonisk Selskap 1919 og formann i styret der 1919–20, senere representantskapets ordfører. Han var formann i Norsk Forening for Bokkunst 1920–25 og i Bibliofilklubben 1928–29. Han satt i Kunstindustrimuseets styre og var formann der fra 1935, og senere var han styremedlem og formann i Kunstindustrimuseets Venner. Han var også medlem av styret i Det Norske Teatret og Oslo Kunstforening.

Først og fremst var Onsager fotturist. Hver eneste sommer i nesten 60 år gikk han fotturer i norske fjell, vanligvis 5–6 uker. Han oppsøkte hele tiden nye områder, og i hans samtid var det nok knapt noen andre som var så godt kjent i norske fjell som han. Han var en skarp iakttager og meget flink til å formidle sine erfaringer og opplevelser. Særlig skjedde dette i en lang rekke artikler i Den Norske Turistforenings årbøker. Håndboken Til fots, som han utgav 1924 sammen med Nils Rustad, utviklet seg da også ganske snart til å bli fotturistenes bibel for de norske fjellområdene. 1930 laget de to en tilsvarende bok for østlandske skogsområder. 1932 ble rettighetene for bøkene overdratt til DNT mot at foreningen forpliktet seg til å fortsette utgivelsene, og Onsager deltok i komitéarbeidet med de nye utgavene 1935 og 1938.

Onsager engasjerte seg også i DNTs organer, som varamann i styret 1919–20 og styremedlem 1921–22, deretter som medlem av DNTs råd 1927–48, og han ble æresmedlem 1934. Han har æren for at foreningens årbøker fikk bedre utstyr og ble bedre redigert. Onsager var sentral da det ble innført fellesmøter for styrene i landets turistforeninger. 1921 fremla han sammen med kontorsjef Eivind Damsgaard en plan for fremtidig hyttebygging og rutemerking som siden ble retningsgivende for arbeidet med å skape sammenhengende fjellruter fra Agder til Nord-Trøndelag. Onsager tok også initiativ til et fastere samarbeid med den svenske turistforeningen, og han var en av de drivende kreftene i merkingen av fotturruter i østlandske skogstrakter. Dessuten var han opptatt av naturvern og var formann i Østlandets krets av Landsforeningen for naturfredning 1937–47.

Nils Orvar Onsager ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1934 og hadde flere utenlandske ordener.

Verker

  • Til fots. Reisebok over Norge (sm.m. N. Rustad), 1924 (og senere utg.)
  • Til fots 2. Reisehåndbok over østlandske skog- og fjelltrakter (sm.m. N. Rustad), 1930 (og senere utg.)
  • Fottur (med tegninger av R. Borchgrevink), 1930
  • Om almenhetens rett til ferdsel på fjellet og i skauen, i Norsk Retstidende 1931
  • en lang rekke artikler i DNTs årbøker 1912–46

Kilder og litteratur

  • Stud. 1892, 1917, 1942
  • Finne-Grønn, bd. 3:1, 1940
  • W. Munthe: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • HEH 1950
  • DNT årbok 1954

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av Erik Werenskiold, 1934; DNT, Oslo