Tysk general. Foreldre: Louis Boguslav Friedrich Karl von Jastrębski (1840–1906) og Emilie Wanda Elisabeth von Werder (1850–1906). Gift 8.10.1908 i Holzminden med Margarete Dorette Elise Ulrich (f. 14.3.1885).

General Nikolaus von Falkenhorst planla og ledet angrepet på Norge i april 1940 og var øverstkommanderende for de tyske tropper i Norge til desember 1944.

Von Falkenhorst stammet fra en prøyssisk offisersfamilie. Etter noen år på gymnas ble han 12 år gammel sendt til en kadettskole. 1903 begynte han sin militære karriere som fenrik, 18 år gammel. Da den første verdenskrig brøt ut, var han blitt Oberleutnant og drog til vestfronten som kompanisjef. Ved juletider var han Hauptmann, og etter å ha vært adjutant et par år, ble han 1917 utdannet til generalstabstjeneste. Mot slutten av krigen var han i Finland som generalstabsoffiser i Østersjødivisjonen – en tysk avdeling som ble sendt for å hjelpe den hvite siden i borgerkrigen.

I mellomkrigstiden var han en tid i forsvarsdepartementet, senere i Praha som militærattasjé og gjorde ellers tjeneste både som kommanderende offiser og stabsoffiser. 1937 ble han Generalleutnant, og høsten 1939 deltok han i Polen-felttoget som kommanderende general for XXI. Armeekorps.

Von Falkenhorst befant seg på øvelse da han fikk telegrafisk ordre om å innfinne seg i Berlin. 20. februar 1940 tok Hitler imot ham og spurte først om erfaringene fra felttoget i Finland. Nå, sa der Führer, hadde han en lignende oppgave for generalen: besettelse av Danmark og Norge.

Generalen kjente ikke Norge, så han kjøpte en Baedeker reisehåndbok. Ved hjelp av denne skisserte han en plan, som ble godtatt av Hitler senere samme dag. Så utarbeidet von Falkenhorst og hans offiserer angrepsplanen for operasjon “Weserübung”, der generalen selv var øverstkommanderende for Gruppe XXI.

En kort stund i april 1940 trodde de militære at von Falkenhorst skulle overta også det politiske styret i Norge, men Hitler utpekte Josef Terboven til den oppgaven. Forholdet mellom Reichskommissar Terboven og von Falkenhorst var kjølig, men korrekt. Fra 19. juli 1940 var generalen Wehrmachtbefehlshaber Norwegen (WBN), altså øverste militære leder i Norge for alle tre forsvarsgrener, men ifølge ham selv ville verken Luftwaffe eller Kriegsmarine finne seg i dette, og han ble i realiteten aldri noe mer enn primus inter pares (den første blant likemenn).

Oppgaven i Norge gjaldt vesentlig å sikre landet mot den britiske invasjonen som Hitler til det siste trodde ville komme på norsk jord, altså bygge ut landet til “Festung Norwegen”. Fra juni 1941 til desember 1941 ledet von Falkenhorst også det tyske angrepet mot Murmansk fra Nord-Finland, men etter nye britiske raid mot norskekysten i desember 1941, fikk han ordre om å dra tilbake til Oslo og overlate kommandoen over nordfronten til general Eduard Dietl.

Det var omstridt hvorvidt von Falkenhorst var en dyktig general, selv blant hans egne menn. Da han 18. desember 1944 ble fratatt sin stilling, skyldtes det ifølge tyske kilder strid med Terboven. Han selv forklarte det annerledes: Da Finland inngikk våpenhvile høsten 1944 og de tyske styrkene under kommando av generaloberst Lothar Rendulic – Dietls etterfølger – måtte trekke seg tilbake til Nord-Norge, “fantes det altså to øverstbefalende i Norge”. Det fant von Falkenhorst uholdbart, men da han klaget til Berlin, ble han selv avsatt og Rendulic utnevnt til Wehrmachtbefehlshaber Norwegen, fordi Rendulic var partigeneral “og jeg bare en mark-, skog- og slette-general”. Noen annen militær stilling fikk han ikke.

Etter krigen ble von Falkenhorst dømt til døden av en britisk militærdomstol i Tyskland for å ha overlatt britiske kommando-soldater til Gestapo, som tok livet av dem. Han ble benådet til 20 års fengsel og slapp ut allerede 1953 på grunn av sykdom.

    Etterlatte papirer

  • Bericht und Vernehmung des Generalobersten von Falkenhorst, tatt opp under von Falkenhorsts opphold i Norge september–oktober 1945, Boks FO II/div. 24, Norges Hjemmefrontmuseum, Oslo (trykt utg. 1945)
  • Generaloberst von Falkenhorsts håndskrevne rapport, SIPO/SS/HANDBOOKS, mappe 26, Norges Hjemmefrontmuseum
  • Bericht und Vernehmung des Generalobersten von Falkenhorst og Generaloberst von Falkenhorsts håndskrevne rapport (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • E. H. Stevens (red): Trial of Nikolaus von Falkenhorst, London 1949
  • biografi i R. Wistrich: Wer war wer im Dritten Reich, München 1983
  • C. Zentner og F. Bedürftig: Das Grosse Lexikon des Zweiten Weltkriegs, München 1993
  • A. Lang: biografi i NKrL, 1995
  • biografi i H. Weiss: Biographisches Lexikon zum Dritten Reich, Frankfurt am Main 1998