Lendmann. Foreldre: Lendmann Pål Skoftesson og Ragnhild. Gift, men hustruens navn er ikke kjent. Far til Pål Flida (ca. 1175–tidligst 1235; se NBL1, bd. 10).

Nikolas Kuvung var en av de nærmeste støttespillerne for Erling Skakke og hans sønn kong Magnus i striden mot kong Sverre.

Allerede i 1160-årene finner vi Nikolas Kuvung i kretsen rundt Erling og Magnus, men grunnet usikker kronologi er det vanskelig å tidfeste eksakt de begivenheter han deltok i. Det som imidlertid er klart, er at Nikolas tok til fange Harald, som angivelig var sønn av Sigurd Munn og Kristin Sigurdsdatter og dermed Magnus' halvbror. Harald ble ført til Bergen, hvor han ble overlatt til Erling Skakke, som siden fikk ham henrettet på Nordnes. Flere har også hevdet at lendmannen Nokkve Pålsson, som på vegne av Erling Skakke deltok i landvernet ved Bergen, er den samme som Nikolas Pålsson (Kuvung). I så fall bidrog han til at nok en av kong Magnus' rivaler, Sigurd Markusfostre, ble tatt til fange og senere henrettet.

I årene mellom Magnus Erlingssons kroning 1162/63 og Erling Skakkes fall 1179 er det stille om Nikolas. Dette skyldes sannsynligvis den politiske og militære situasjonen i landet. Nikolas holdt stort sett til på Vestlandet, hvor det i denne perioden var rolig. Han kan ha overtatt ledelsen av landvernet i Bergen etter at Nikolas Skjaldvorson ble forflyttet til Nidaros, noe som kan forklare både det lange fraværet i kildene og at Nikolas igjen fremtrer i sagaen fra det tidspunkt Bergen og Vestlandet på ny ble åsted for krigshandlinger. Han opprettholdt sin nære tilknytning til Erlings familie etter jarlens fall på Kalvskinnet 1179, og ut fra de opplysninger vi har om Nikolas i den påfølgende perioden, er det rimelig å anta at han fulgte kong Magnus på hans krigstog i Norge. Nikolas omtales under slaget ved Nordnes 1181 og i felttoget 1184 som ledet frem til sjøslaget ved Fimreite, hvor kong Magnus Erlingsson og en stor del av hans menn falt.

Etter slaget på Ilevollene 1180 skal Sverre ha sagt at alle kong Magnus' lendmenn med unntak av Nikolas Kuvung hadde sendt ham hemmelige brev og bedt om grid og fullt vennskap. Sannhetsgehalten i Sverres ord skal ikke drøftes her. Poenget i denne sammenheng er vektleggingen av Nikolas Kuvung som den angivelig eneste av lendmennene som fortsatt var tro mot sin konge. Hans lojale oppslutning om Erling Skakke og hans sønn har, så langt kildene gir oss beskjed, vært konsekvent og energisk fra han i 1160-årene bidrog til å fjerne faktiske og mulige rivaler til kong Magnus, til han 1184 omtales blant kong Magnus' “beste menn”. Nikolas nevnes her nest kongen og Orm kongsbror, så hans posisjon hos Magnus Erlingsson ser ut til å ha vært forholdsvis sentral. Dette understrekes av opplysningen om at han fra Magnus' mektige allierte, erkebiskop Øystein Erlendsson, hadde mottatt skipet Erkesuden, som var en tjuesesse.

Etter kong Magnus' fall 1184 blir det stille om Nikolas. Han omtales ikke under de senere stridighetene, og ser dermed ikke ut til å ha sluttet aktivt opp om de grupperinger som fortsatte kampen mot djevelpresten Sverre.

Nikolas Kuvung levde sannsynligvis livet ut på ættegården Giske på Sunnmøre. Ifølge islandske annaler døde han 1217, for øvrig samme år som hans sønn Pål Flida første gang opptrer i kildene som lendmann, tilhørende Skule jarls parti. Om ikke Nikolas selv gjorde det, så sluttet ihvertfall hans sønn seg til birkebeinernes flokk. Men det er verdt å merke seg at Pål var en av de lendmenn som da foretrakk Skule Bårdsson fremfor Sverre Sigurdssons sønnesønn Håkon Håkonsson.

  • HKr
  • Isl.Ann.
  • Sverres saga
  • G. Storm: “Om Lendermandsklassens Talrighed i 12. og 13. Aarhundrede”, i HT, rk. 2, bd. 4, 1884, s. 129–188
  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 10, 1949