Faktaboks

Nikolai Schei
Nikolai Andreas Schei
Født
9. mai 1901, Førde, Sogn og Fjordane
Død
25. mai 1985, Førde
Virke
Jurist og embetsmann
Familie
Foreldre: Lensmann og fanejunker Per Schei (1872–1960) og Johanne f. Schei (1874–1963). Gift i Oslo 11.4.1933 med Othilia Helberg Christensen (26.2.1901–20.9.1991), datter av fylkesmann Ingolf Elster Christensen (1872–1943) og Else Marie Helberg (1869–1946). Bror av Andreas Schei (1902–89).

Nikolai Schei var fylkesmann i Sogn og Fjordane 1945–71. Under okkupasjonen var han medlem av Hjemmefrontens sentralledelse. Hans navn er særlig knyttet til Schei-komiteen (kommuneinndelingskomiteen av 1946), der han var formann.

Schei arbeidet seg frem til examen artium som privatist 1925 etter å ha tatt eksamen ved Bergens Handelsgymnasium 1919. Deretter var han lensmannsbetjent hos faren og kontorbetjent ved Bergens skifterett. 1925–29 var han arkivarassistent i Justisdepartementet og leste jus ved siden av. Han ble cand.jur. 1928. En kort tid var han dommerfullmektig hos sorenskriveren i Sunnfjord, deretter fylkesfullmektig i Møre og Romsdal 1929–31 og i Oslo og Akershus fylke 1931–34. Samtidig arbeidet han som sekretær i Akershus fylkesskattestyre.

Som følge av den vanskelige økonomiske situasjon i landets kommuner ble et sentralt riksgjeldsmeglingsinstitutt oppnevnt 1934. Instituttet fikk daværende ekspedisjonssjef i Justisdepartementet Carl Platou som leder, og Nikolai Schei var én av tre inspektører. 1939 ble Schei ansatt i det nyopprettede Forsyningsdepartement, som sjef for Provianterings- og rasjoneringsdirektoratet. På oppfordring fra regjeringen ble han på sin post i stedet for å følge regjeringen til Storbritannia.

Schei satt i denne overordentlig vanskelige stilling frem til 1945, bare avbrutt av et kort fengselsopphold på Akershus 1944. Han mestret den vanskelig administrative balansegang mellom norske behov og okkupasjonsmaktens krav på et komplisert område. Samtidig var han medlem av Hjemmefrontens ledelse. Han var lite likt av NS, men han nøt respekt hos mange av sine motspillere i okkupasjonsmaktens sivile og faglige byråkratiapparat. Det skyldes i stor grad Scheis innsats at Norge ernæringsmessig sett kom relativt bra gjennom okkupasjonsårene.

Ved frigjøringen ble Schei rådmann for Forsyningsdepartementet, og allerede i september 1945 ble han utnevnt til fylkesmann i sitt hjemfylke, Sogn og Fjordane. Der tjenestegjorde han til han gikk av med pensjon 1971.

Med sin erfaring fra regional- og lokalforvaltingen og sin effektivitet ble Schei leder av Kommuneinndelingskomiteen av 1946. Dette var en av de mest betydningsfulle utredninger i de første etterkrigsårene. Man hadde også før krigen følt et behov for reform i kommuneforvaltningen, noe tiltaket med Riksgjeldsmeglingsinstituttet hadde vist, og særlig i kommuneinndelingen. Komiteen avgav under Scheis ledelse tre store innstillinger i 18 bind i løpet av årene 1946–62. Innstillingene la grunnlaget for at antallet kommuner ble redusert fra 747 til 454 og for at vi 1954 fikk en kommunalreform med en ny felles kommunelov for by og land.

Schei var også med i en rekke andre offentlige styrer, råd og utvalg, blant annet Dansk–norsk samarbeidsfond 1945–54, styret i Direktoratet for fiendtlig eiendom, styret for A/S Årdal Verk, rådet for Nansenskolen og Norges industriforbunds meglingsutvalg, samt utvalget for funksjons- og skatteutjevningsspørsmål 1969–75. Schei var en ivrig frilufts- og idrettsmann og lidenskapelig sportsfisker, en interesse han delte med sin kone. Sitt fylke kjente han ut og inn, og utadvendt som han var, hadde han en stor bekjentskapskrets. For ham, som for broren Andreas, stod arbeidet og embetspliktene helt sentralt i hans liv.

Nikolai Schei ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1954. Han var også kommandør av 1. klasse av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden og innehadde storkors av den islandske Falkeorden.

Verker

  • Om matsituasjonen framover. Foredrag i Selskapet for Norges vel 29. okt. 1941, 1941
  • Kommuneinndelingskomitéens endelige tilråding om kommunedelingen, 18 bd., 1959–62
  • red. Sogn og Fjordane, i serien Bygd og by i Norge, 1980

Kilder og litteratur

  • Stud. 1925, 1950
  • HEH, 1979, 1984