Bokhandler og forlegger. Foreldre: Skredder, senere marsjandisehandler Peter Albrecht Damm (1794–1853) og Marie Elisabeth Jørgensen (død 1817). Gift med Ingeborg Haug (5.10.1805–23.12.1881), datter av snekker og orgelbygger Hans Arnesen Haug (1758–1823) og Magdalene Syversdatter Mustikeit (1778–1843).

Niels Wilhelm Damm grunnla 1841 en handelsforretning som fra 1843 utviklet seg til å bli et av Norges ledende forlag, etter hvert med barnebøker og spill som spesialitet. Firmaet, som også omfattet bokhandel og antikvariat, var i familiens eie i flere generasjoner frem til 1984.

N. W. Damm kom som ung mann fra København til Christiania, som da var en by med vel 20 000 innbyggere. Han begynte som svenn hos bokbinder C. Fredriksen, og arbeidet 1839–42 hos bokbinder J. C. Hoppe. 1843 åpnet han egen forretning på Grønland, som på den tiden var en forstad til byen. Her bygde han opp sin virksomhet som bokhandler og bokbinder, og 4. desember 1843 kunne han gå ut med avisannonser om at han i sin bokhandel kunne tilby skolebøker, salmebøker, almue- og folkeskrifter, protokoller og andre papirvarer, og som bokbinder kunne han tilby “godt og smukt arbeid til de billigste priser”.

4. desember 1843 ble regnet som firmaets stiftelsesdag, men allerede 1841 hadde Damm begynt å ta bøker i kommisjon, og virksomheten økte raskt. Fra Danmark innførte han populære småskrifter som kunne selges i et beskjedent forstadsstrøk, og han la ellers stor vekt på blanketter, formularer o.l. For å stimulere salget benyttet han seg av omreisende kremmere. 1844 kunne han avertere eventyr og andre bøker for barn, og dessuten et “Selskabs-Lotteri”. Dermed var han inne på områder som skulle bli spesialiteter for forlaget.

Damm begynte tidlig med egne utgivelser. En del av dem var bøker fra danske forlag, som Damm forsynte med nye tittelsider. Bøker om røvere og smuglere og spåkvinner ble supplert med sangbøker og religiøse skrifter. Forlagets første barnebok utkom 1846. Året etter kom Garantier for Harmonien og Friheden av tyskeren Wilhelm Weitling, den første bok i Norge som tok opp sosialismens grunnsetninger. En av de mest spesielle bøkene var den såkalte Prestepina (Liden aandelig Spørgsmaalsbog) av Michael Saxe, oversatt av Hallvard Gunnarsson, som kom 1863.

Damm drev tidlig handel med nye og brukte skolebøker og et leiebibliotek med bredt utvalg. Christiania hadde sitt årlige marked på Stortorvet (senere på Nytorvet), og der deltok Damm med egen bod helt frem til 1870-årene. Han kunne friste med de forskjelligste sangbøker og populære småskrifter for barn. Ellers ble en stor del av de nye bøkene solgt gjennom kataloger.

Etter å ha fått borgerskap som bokbinder i Christiania kjøpte Damm i august 1846 Øvre Slottsgate 6, og flyttet forretningen dit. Selv om forholdene ennå var nokså landlige, med plass til ku, hest og høns, skaffet han seg 1860 et landsted på Stabekk i Bærum, dit han kunne reise i helgene.

Bokhandelen fant etter hvert sitt spesialområde, som antikvariat. En stor del av bøkene ble hentet fra Danmark. For øvrig ble det solgt mest skolebøker, mens bøker fra andre forlag måtte bestilles.

12. oktober 1876 ble Damms eiendom rammet av brann, og virksomheten ble flyttet til midlertidige lokaler. Sønnen Harald Christian Damm (1847–1931) ble tatt opp som kompanjong, og han stod for gjenoppbyggingen, som var ferdig 1877. Firmaet hadde da fått navnet N. W. Damm & Søn. Grunnleggeren var da alvorlig syk, og døde 1878.

Firmaet gikk videre under familiens ledelse. Etter H. C. Damm overtok hans sønn, major Arne Damm (1894–1968). Han satt også en tid i Forleggerforeningens styre under den annen verdenskrig, ble arrestert av tyskerne 1942 og sendt i krigsfangenskap i Tyskland, hvor han satt til 1945.

Barnebøker, spill og antikvariske bøker kom til å stå stadig mer sentralt i firmaets virksomhet. Antikvariatet ble skilt ut som egen enhet og solgt ut av familien i midten av 1960-årene, mens bokhandelen ble nedlagt 1972. Forlaget ble 1984, etter mer enn 130 år i familiens eie, solgt til Norske Egmont a/s, hvor det 1988 ble fusjonert med Hjemmets Bokforlag (atskilt igjen 1990) og senere samme år med Teknologisk Forlag.

  • C. Just (red.): N. W. Damm & Søn 1843–1943, 1947
  • H. L. Tveterås: Den norske bokhandels historie, bd. 3, 1986
  • N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere. Norske forleggere gjennom 100 år 1895–1995, 1995
  • opplysninger fra Damms oldebarn Arne Damm jr., 1999

    Kunstneriske portretter

  • Maleri; gjengitt i N. W. Damm & Søn 1843–1943, mot s. 24