Faktaboks

Niels Lykke
Død
24. desember 1535, Steinvikholm slott i Stjørdal, Nord-Trøndelag
Levetid - kommentar
Født ca. 1492 i Danmark; nøyaktig fødselsdato og fødested er ikke kjent
Virke
Ridder fra 1520
Familie
Foreldre: Dansk riksråd, lensherre og godseier Joachim Lykke til Østrup (ca. 1450–1541) og Maren Bille (død ca. 1528). Gift 1528 med Eline Nilsdatter (død 1532), datter av rikshovmester Nils Henrikssøn (ca. 1455–1523) og fru Ingerd Ottesdatter (ca. 1475–1555) til Austrått; samboer med Lucie Nilsdatter (død 1555; hun senere gift med Jens Thillufsen Bjelke, død 1559), søster av hustru nr. 1. Søstersønn av Eske Bille (ca. 1480–1552).

Niels Lykke var en fremtredende dansk adelsmann som gjorde karriere i Norge som følge av ekteskapet med Eline Nilsdatter. Han var en dugelig politiker, men ble felt på grunn av sin lutheranisme, sitt arbeid for å gjøre Christian 3 til norsk konge og sin ulovlige kjærlighet til hustruens søster, et forhold som har opptatt ettertiden sterkt.

Lykke tilhørte en fremstående adelsslekt, og både hans far og oldefar var riksråder, mens hans mor tilhørte den mektige Bille-slekten. Det vites ikke stort om hans oppvekst, men som ung kom han 1502 i kongens tjeneste.

Lykke tilhørte Christian 2s nære krets og deltok i kongens lovgivningsarbeid. Han var i årene 1519–23 forstander for Gavnø kloster og deretter kongens kjøgemester. Han deltok i kroningen i Stockholm 1520 og ble da slått til ridder. Lykke ble også beskyldt for å være en av anstifterne til Stockholms blodbad. Han deltok i forsvaret av København før han sluttet seg til kongen utenlands. Lykke utførte også flere diplomatiske oppdrag for Christian 2.

Niels Lykke vendte hjem 1527, og hans slektninger sørget for at han ble forsonet med kong Frederik 1. Året etter ble han gift med en av fru Ingerd Ottesdatter døtre, Eline Nilsdatter, som fikk setegården Kvåle i Sogndal i medgift. Eline hadde tidligere vært forlovet med Daljunkeren, og denne affæren hadde kompromittert fru Ingerd. Lykke fikk derfor tillatelse til å overta hennes len Sunnmøre, Romsdal, Edøy (Nordmøre) og Fosen. Han ble samtidig norsk riksråd.

Kretsen omkring fru Ingerd var påvirket av reformasjonen, noe som forverret det anstrengte forholdet til erkebiskop Olav Engelbrektsson. En annen grunn til strid var at slekten la under seg klostergods. Blant annet fikk Lykke 1531 pant i deler av Tautra klosters gods.

Det var kjent at Christian 2 kom til å angripe Norge, og Niels Lykke ble kalt til Danmark for å drøfte situasjonen. I november 1531 ankom kongen; erkebiskopen sluttet seg til ham og innledet en feide mot fru Ingerd og hennes svigersønner Vincens Lunge og Niels Lykke. Fru Eline bestyrte Lykkes len mens han var utenlands, men hun og hennes mor ble en periode holdt fanget av erkebiskopen, og hun døde i Bergen 1532.

Niels Lykke var en av lederne av de danske styrkene som ble sendt til Norge. Han skal ha foreslått at Christian 2 skulle få fritt leide for å dra til Danmark og forhandle, noe som førte til at kongen ble fengslet. Lykke sikret det nordafjelske Norge for Christian 3, og erkebiskop Olav ble tvunget til å slutte seg til kongen. Han måtte betale erstatning til Austrått-klanen og returnere len, gods og verdigjenstander. Lykke lot seg i denne situasjonen velge til forstander for Tautra kloster.

Erkebiskopen anklaget på riksmøtet i Bud 1533 Niels Lykke for å ha tillatt messe på dansk i sitt hjem i pakt med luthersk skikk. Det synes som om Lykke på denne tiden var gått over til den lutherske lære. Han bodde på Storfosen, som han befestet, og hvor hans unge svigerinne Lucie Nilsdatter også oppholdt seg. De ble forelsket og ville gifte seg, noe som loven betraktet som blodskam. Lucie fødte imidlertid en sønn, som døde kort tid etter, og Vincens Lunge forlangte at Niels Lykke skulle straffes. Lykke tryglet sine slektninger om hjelp, men møtte liten forståelse. Erkebiskopen var innstilt på å tilgi, men ombestemte seg, ikke minst på grunn av Lykkes overgang til lutherdommen, og lot ham fengsle på Steinvikholm. Fru Ingerd, som tok seg av Lykkes barn, bad om at hans liv måtte skånes, hvis han lovte å ikke begjære ekteskap med hennes datter. 21. juli 1535 ble Lykke dømt, men fullbyrdelsen av dommen ble utsatt inntil riksrådet kunne stadfeste den. Erkebiskopen lot ham imidlertid henrette ved at han skal ha blitt røkt ihjel på Steinvikholm.

Lucie Nilsdatter ble straffet med kirkelig bot, og hun ble senere gift med Jens Thillufsen Bjelke. Da erkebiskop Olav våren 1537 forlot Norge, medførte han en rekke kostbarheter som tilhørte Niels Lykke og som fru Ingerd forsøkte å få tilbake på vegne av Lykkes to gjenlevende barn.

Kilder og litteratur

  • DN, bd. 2 nr. 830, bd. 5 nr. 781, 787, 814, 816 og 817, bd. 8 nr. 624, 683, 690, 723, 735, bd. 9 nr. 730, bd. 10 nr. 619 og 662, bd. 11 nr. 627, 710 og 716
  • NRR, bd. 1, s. 17, 29, 34, 35, 60
  • DAA 1903, s. 268
  • O. Holtermann: Storfosen i fortid og nutid, Trondheim 1908
  • O. A. Johnsen: Vincens Lunges drap i Trondhjem 3. Januar 1536, 1915
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • M. Venge: biografi i DBL3, bd. 9, København 1981
  • K. E. Christopherson: “Lady Inger and Her family: Norway's Exemplar of Mixed Motives in the Reformation”, i Church History (New York), vol. 55 nr. 1, 1986
  • Ø. Rian: Den nye begynnelsen 1520–1660, bd. 5 i ANH, 1995
  • SNL, bd. 10, 1997