Faktaboks

Niels Knagenhielm
Niels Tygesøn Knagenhielm, opprinnelig Niels Tygesøn Knag
Født
11. mai 1661, Vågsneset i Aure, Møre og Romsdal
Død
19. mai 1737, Bergen
Virke
Embetsmann og storgodseier
Familie
Foreldre: Sorenskriver Tyge Nielssøn Castberg (ca. 1610–1687) og Maren Nielsdatter Knag (f. 1626). Gift 1) 25.9.1695 med Abel Margrethe Hansdatter Claussen (1676 (døpt 21.4.)–26.11.1701), datter av tollforvalter Hans Claussen (død 1701) og Ingeborg Pedersdatter Lem (død 1695); 2) 17.5.1702 med Veronica Elisabeth Hiort (død 1713), datter av landkommissarius, justisråd Hans Christophersen Hiort (død 1692) og Anna Marie Heidemann. Adlet med navnet Knagenhielm 19.12.1721.

Niels Knagenhielm var sorenskriver og fogd i Finnmark og forfattet fyldige beretninger om forholdene i landsdelen. Som lagmann i Bergen kjøpte han senere flere storgårder på Vestlandet, bl.a. Kaupangergodset, som fremdeles er i slektens eie.

Niels Knag var nummer seks av “syv uforsørgede og for det meste ganske umyndige Børn”, som Tyge Nielssøn Castberg påberopte seg 1673. Faren var muligens identisk med Norges første boktrykker, den danskfødte Tyge Nielssøn, som virket i Christiania i 1640-årene. Niels, som fra barnsben av ble kalt Niels Knag for ikke å forveksles med sin eldste bror som også het Niels, tok senere Knag som slektsnavn.

Som 14-åring ble Niels Knag sendt til sin søster Christina og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum i Gausdal. Her fikk han grundig juridisk opplæring. Han ble så dyktig at han 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i en overgangsperiode til Bartums etterfølger Randulf overtok, og samme år ble han fullmektig for den nye sorenskriveren. 1685 ble han utnevnt til sorenskriver i Finnmark, og tre år senere ble han også fogd der.

Knag må ha vært åpen for det særegne ved Finnmarks natur og befolkning. Hans embete medførte stadige reiser i et barskt og ugjestmildt distrikt, der han også skulle inndrive skatter. Overalt gjorde han notater og observasjoner – og hans fyldige innberetninger fra Finnmark i Riksarkivet gir verdifulle opplysninger om næringsliv, kommunikasjoner, kulturliv, mellomrikshandel og befolkning. Han hadde en levende interesse for folkeliv og levemåte, ikke minst samenes spesielle form for tro og overtro. Særlig interessant er Niels Knags Beskrivelse av en Reise til Malmis (Kola) på Grændserne mellem Norge og Russland 1690, da han skulle overlevere kongens protest mot skattenektelsen i området. Hans skarpe observasjoner og detaljrike skildringer er skrevet med humor og toleranse – spesielt hans beskrivelse av forhandlingene med den russiske bojar.

Sammen med den bergenske storkjøpmann Jørgen Thormøhlen drev Knag også en lukrativ handel med Finnmark og Nord-Russland. For sine fortjenester nordpå ble han 1688 utnevnt til viselagmann i Stavanger, mens han samtidig fungerte som fullmektig for amtmannen i Finnmark, Hans Lillienschiold.

1695 ble Knag utnevnt til lagmann i Bergen. Samme år inngikk han ekteskap med Abel Margrethe Claussen, kusine av Ludvig Holberg. De fikk tre barn, en sønn og to døtre. Da Abel Margrethe døde 1701, giftet han seg på nytt med Veronica Elisabeth Hiort. Resten av livet bodde Knag på storgården Hop på Askøy ved Bergen. 1710 kjøpte han også setegårdene Kaupanger og Stedje i Indre Sogn og Losnagodset i Ytre Sogn av Iver von Ahnen. Eiendommene ble styrt av fogd Michael Falch inntil Knags sønn Hans flyttet til Kaupanger 1723 og selv overtok. Kaupangergodset er fremdeles i slektens eie.

19. desember 1721 ble lagmann Niels Knag og hans etterslekt adlet “som rette innfødde norske adelige” under navnet Knagenhielm. Uttrykket “norsk” er en usedvanlig unntakelse fra den vanlige formel “dansk”, men det betydde ikke at det skulle regnes som en særnorsk adelstittel. Rang som virkelig justisråd fikk Knagenhielm 1733.

Niels Knagenhielm døde 1737 og ble gravlagt i Mariakirken i Bergen. Han hadde da vært i statens tjeneste i et halvt århundre. Han var en dyktig og pliktoppfyllende embetsmann. Hans ofte livfulle innberetninger og dommer fra tiden i Finnmark gir bildet av en mann med sunt skjønn og god dømmekraft, fordomsfri, men streng. Han var også familiekjær og omsorgsfull.

Kilder og litteratur

  • BHFS 4, Bergen 1898, s. 9
  • S. Meidell: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • A. W. Rasch og O. H. Moe: Slekten Knagenhjelm og Kaupanger, 1960