Trelasthandler, reder og bankier. Foreldre: Trelasthandler Jacob Carlsen (ca. 1685–1749) og Maria Jørgensdatter Frost (død ca. 1731). Gift 8.1.1762 med Martha Zachariassen (8.10.1743–17.1.1821), datter av kjøpmann og skipsreder Zacharias Simonsen Wesseltoft (1701–77) og Inger Nielsdatter Bugge (1712–54).

Niels Carlsen er fremdeles et lysende navn i Drøbak. Han var toneangivende i stedets oppblomstring i seilskutetiden som reder, eksportør, importør, finans- og handelsmann.

Først ute med å seile trelast fra Norge til kontinentet var imidlertid hollenderne. Allerede på 1500-tallet kom de med sine koffer til strandstedene langs Oslofjorden: Son, Hvitsten og Drøbak. Derfra drog de innover bygdene og handlet direkte med den enkelte skogeier. Engelskmennene fulgte snart etter. Fra slutten av 1600-tallet gikk en stadig større del av handelen med utlandet over på norske hender. Fremsynte menn med privilegium til å drive handelsvirksomhet slo seg ned i Drøbak, som hadde gunstig beliggenhet, lå nær hovedstaden, hadde gode ankrings- og fortøyningsmuligheter og en beskyttende havn. Vinterstid lå fjorden som regel isfri frem til Kaholmene (Oscarsborg).

En av de mest fremsynte var Jacob Carlsen fra Vestby. Som ung sjømann kom han til Drøbak med en skute som gikk i vinteropplag. Han skaffet seg arbeid i land hos den rike trelasthandler Frost, lærte seg faget, og da Frost døde noen år etter, giftet han seg med enken og overtok bedriften. Jacob Carlsen kjøpte Vennebekk-eiendommen og en større strandtomt. Hans to sønner, halvbrødrene Christian og Niels, gikk inn i farens bedrift og utvidet den. De var redere, skogeiere, handelsborgere, drev import og eksport, og tok del i den finansvirksomhet som fulgte med yrket.

Niels Carlsen ble den største av dem. På toppen av sin karriere ble han regnet som en av Norges største redere. Han kjøpte opp skoger på begge sider av fjorden, fløtet tømmeret frem til opplagstomtene som han hadde skaffet seg langs Drøbaksundet, ansatte bjelkehuggere og lot bygge bolverk mot sjøen for å lette innlastingen til skutene.

1754 kjøpte Niels Carlsen Drøbak gård. Den hadde fått sitt navn etter de drøye bakkene som førte opp fra sjøen og som også gav strandstedet navn. Med i kjøpet fulgte driften av fergestedet på hans side av fjorden, gjestgiveri og skysstasjon og ikke minst Kaholmene i Drøbaksundet.

Carlsen giftet seg med datteren til en velstående kjøpmann og skipsreder i Skien, Zacharias Wesseltoft. Hun og hennes familie bidrog til ytterligere utvikling av Niels Carlsens forretninger. Han gjorde Drøbak gård til et herskapshus for seg og sin familie. Når han var utenlands med sine skuter, benyttet hans frue anledningen til å restaurere og bygge til nye fløyer og gi eiendommen en parkmessig ramme. Drøbak gård (i dag Solgry) er blitt tatt vel vare på og er en av byens vakreste.

Da Niels Carlsens virksomhet var på topp, forærte han og hans hustru en praktfull korskirke i tre til Drøbak. Han syntes det var tungvint og urimelig at ladestedets innbyggere måtte dra hele 10 km til Frogn kirke. Kirken med fullt utstyr ble innviet 1776. Noen år etterpå – 1793 – reiste han og hans nærmeste familie et hospital i to etasjer, som skulle tjene til seks fattige enkers underhold og til stedets hustrengende. På den andre siden av Kirkegaten lot han oppføre nok en vakker trebygning for stedets første allmueskole og gav 1000 riksdaler til lærerlønninger for de nærmeste år. Kirken og de to bygningene er fremdeles en pryd for Drøbak og et verdig minne fra seilskutetidens velmaktsdager. Mellom kirken og hospitalet er Niels Carlsens byste reist.

På familiegravstedet på kirkegården i Drøbak står følgende inskripsjon: “Hvad Wi felles med foreensom Flid har i Drøbak udrettet til Guds Ære faaer Ævigheten opklare, har Siælen kun hos Gud sit Huus, da Kroppen sover roelig, når Verdens Pragt blier gjort til Gruus, faaer begge Himmel Bolig.”

  • K. H. Johansen: Familier i Drøbak i 1700 og 1800 årene, 1969
  • A. Schøning: Vaar Frelsers kirke i Drøbak, Drøbak 1976

    Kunstneriske portretter

  • Portrettmaleri av ukjent kunstner, u.å.; sakristiet i Drøbak kirke
  • Byste av Arne Vinje Gunnerud; utenfor Drøbak kirke