Faktaboks

Niels Carlsen
Født
8. januar 1734, Drøbak
Død
3. mai 1809, Christiania (nå Oslo)
Virke
Trelasthandler, reder og bankier
Familie

Foreldre: Trelasthandler Jacob Carlsen (ca. 1685–1749) og Maria Jørgensdatter Frost (død ca. 1731).

Gift 8.1.1762 med Martha Zachariassen (8.10.1743–17.1.1821), datter av kjøpmann og skipsreder Zacharias Simonsen Wesseltoft (1701–1777) og Inger Nielsdatter Bugge (1712–1754).

Maleri av Niels Carlsen i Drøbak kirke

Niels Carlsen var en norsk trelasthandler og skipsreder. Han fortsatte farens virksomhet innen seilskutefrakt av trelast til utlandet med tilhørende forretningsvirksomhet i Drøbak. Han er regnet som en av Norges største redere.

Niels Carlsen er fremdeles et kjent navn i Drøbak. Han var toneangivende i stedets oppblomstring i seilskutetiden som reder, eksportør, importør, finans- og handelsmann.

Bakgrunn

Først ute med å seile trelast fra Norge til kontinentet var imidlertid hollenderne. Allerede på 1500-tallet kom de med sine koffer til strandstedene langs Oslofjorden: Son, Hvitsten og Drøbak. Derfra dro de innover bygdene og handlet direkte med den enkelte skogeier. Engelskmennene fulgte snart etter. Fra slutten av 1600-tallet gikk en stadig større del av handelen med utlandet over på norske hender. Fremsynte menn med privilegium til å drive handelsvirksomhet slo seg ned i Drøbak, som hadde gunstig beliggenhet, lå nær hovedstaden, hadde gode ankrings- og fortøyningsmuligheter og en beskyttende havn. Vinterstid lå fjorden som regel isfri frem til Kaholmene (Oscarsborg).

Familie

En av de mest fremsynte var Niels Carlsens far, Jacob Carlsen fra Vestby. Som ung sjømann kom Jacob til Drøbak med en skute som gikk i vinteropplag. Han skaffet seg arbeid i land hos den rike trelasthandler Frost, lærte seg faget, og da Frost døde noen år etter, giftet han seg med enken og overtok bedriften. Jacob Carlsen kjøpte Vennebekk-eiendommen og en større strandtomt. Hans to sønner, halvbrødrene Christian og Niels, gikk inn i farens bedrift og utvidet den. De var redere, skogeiere, handelsborgere, drev import og eksport, og tok del i den finansvirksomhet som fulgte med yrket.

Reder og trelasthandler

Niels Carlsen ble den største av dem. På toppen av sin karriere ble han regnet som en av Norges største redere. Han kjøpte opp skoger på begge sider av fjorden, fløtet tømmeret frem til opplagstomtene som han hadde skaffet seg langs Drøbaksundet, ansatte bjelkehuggere og lot bygge bolverk mot sjøen for å lette innlastingen til skutene.

Eier av Drøbak gård

I 1754 kjøpte Niels Carlsen Drøbak gård. Den hadde fått sitt navn etter de drøye bakkene som førte opp fra sjøen og som også gav strandstedet navn. Med i kjøpet fulgte driften av fergestedet på hans side av fjorden, gjestgiveri og skysstasjon og ikke minst Kaholmene i Drøbaksundet.

Carlsen giftet seg med Martha Zachariassen, datter av Zacharias Wesseltoft, en velstående kjøpmann og skipsreder i Skien. Hun og hennes familie bidro til ytterligere utvikling av Niels Carlsens forretninger. Han gjorde Drøbak gård til et herskapshus for seg og sin familie. Når han var utenlands med sine skuter, benyttet hans kone anledningen til å restaurere og bygge til nye fløyer og gi eiendommen en parkmessig ramme. Drøbak gård (i dag Solgry) er blitt tatt vel vare på og er en av byens vakreste.

Finansiering av allmennyttige formål i Drøbak

Drøbak kirke med inngangsparti

Niels Carlsen finansierte byggingen av Drøbak kirke i 1776. På den gullbelagte tavlen over inngangspartiet står det: «Denne Vor Frelsers kirke kaldet er af Niels Carlsen og Martha Zachariasdatter, ved begges forening og bekostning bygget og givet til Drøbachs almues nytte og inviet den 29. oktober anno 1776.»

Drøbak kirke med inngangsparti
Av /Arfo forlag.

Da Niels Carlsens virksomhet var på topp, forærte han og hans hustru en praktfull korskirke i tre til Drøbak (Drøbak kirke). Han syntes det var tungvint og urimelig at ladestedets innbyggere måtte dra hele 10 km til Frogn kirke. Kirken med fullt utstyr ble innviet 1776. Noen år etterpå – i 1793 – reiste han og hans nærmeste familie et hospital i to etasjer, som skulle tjene til seks fattige enkers underhold og til stedets hustrengende. På den andre siden av Kirkegaten lot han oppføre nok en vakker trebygning for stedets første allmueskole og gav 1000 riksdaler til lærerlønninger for de nærmeste år. Kirken og de to bygningene er fremdeles en pryd for Drøbak og et verdig minne fra seilskutetidens velmaktsdager. Mellom kirken og hospitalet er Niels Carlsens byste reist.

På familiegravstedet på kirkegården i Drøbak står følgende inskripsjon: «Hvad Wi felles med foreensom Flid har i Drøbak udrettet til Guds Ære faaer Ævigheten opklare, har Siælen kun hos Gud sit Huus, da Kroppen sover roelig, når Verdens Pragt blier gjort til Gruus, faaer begge Himmel Bolig.»

Avbildninger

Kunstneriske portretter

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Johansen, Knut H.: Familier i Drøbak i 1700 og 1800 årene, 1969
  • Magnussen, Bernhard: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Schøning, A.: Vaar Frelsers kirke i Drøbak, Drøbak 1976

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg