Faktaboks

Niels Gram
Født
28. april 1664, Land (nå Søndre Land), Oppland
Levetid - kommentar
Død etter 1712, sannsynligvis på Bremerholm i København
Virke
Prest og eventyrer
Familie
Foreldre: Kapellan Mads Gram (1636–76) og Kirsten Knutsdatter Mossin. Gift 1689 med Anna Michelsdatter Holst (f. ca. 1672), datter av sogneprest Michel Holst.

Gjennom sin fantastiske, men svært så upålitelige selvbiografi skapte Niels Gram et falskt bilde av seg selv og sitt omflakkende liv som prest og eventyrer.

Gram var født i Land i Oppland og vokste opp hos farfaren på prestegården der etter at han tidlig ble farløs. Sammen med brødrene Peder og Knut reiste han 1677 til København, der de leste privat og ble tatt opp som studenter ved universitetet der 1679. Niels tok magistergraden 1682.

1683 ble Gram kvartermester i et av armeens regimenter, men søkte avskjed allerede året etter. Først 1687 ble han ordinert til prest og ble personlig kapellan hos sognepresten i Sem og Slagen, Michel Holst. To år senere giftet han seg med sogneprestens 17 år gamle datter Anna.

Uten å søke permisjon eller avskjed fra sin kapellanstilling reiste Gram 1691 til London for å overta stillingen som prest ved den dansk-norske menigheten der. Stillingen var imidlertid allerede besatt av en dansk prest, noe som førte til en hissig tvist mellom de to prelatene. Gram ble kalt til København av biskop Bagger og fikk 1692 stillingen som sogneprest i Søborg og Gilleleje på Sjælland. Der gav han seg ut for å være ungkar og “blev i svir og horeri en skræk for anstændige jomfruer”. Hans utsvevelser førte til at han ble avsatt av Høyesterett i København 1694, fradømt retten til å være prest og landsforvist.

Nå drog Gram til Sverige, og etter det han selv skriver i sin selvbiografi, var han i fem år biskop for de svenske tropper i Brabant og ble adlet under navnet Løwengram. Deretter hevdet han å ha reist til Italia, hvor han disputerte med jesuittene, så til Wittenberg, der han ble kreert til dr.theol. og til Frankfurt, hvor han ble dr.juris.

Intet av dette ser imidlertid ut å være sant. Derimot vet man at han forførte datteren til sognepresten i Nordre Vram ved Helsingborg og raskt måtte forlate Sverige.

Gram flakket nå rundt i Europa og oppholdt seg bl.a. i Amsterdam 1697. Her forfattet han året etter et skrift som sterkt angrep det teologiske fakultetet i København. Et motskrift fra fakultetet 1698 fikk Gram til å forsvinne til Celle i Tyskland, der han virkelig klarte å bli ansatt som prest. Imidlertid ble hans tilbøyelighet til drikk og løslevnet igjen hans skjebne. Nå gikk han like godt over til katolisismen og slo seg sammen med jesuittene i Hildesheim. Igjen ble hans tilbedelse av byens døtre så lidenskapelig at selv jesuittene syntes det ble for mye. Det ser ut til at disse nå sendte ham til Østen som misjonær.

Grams selvbiografi er langt mer vidtfavnende i beskrivelsene av hans bravader på dette kontinentet: Han reiste som kjøpmann for et ostindiakompani til bl.a. Jerusalem, Egypt, Persia, Ceylon og Batavia, så vel som vestover til Brasil. I Jerusalem skal han til og med ha ligget i Jesu grav, sett en flaske med Jesu blod og skåret seg et stykke av Kristi kors. Etter fem år hevder han å ha vendt tilbake til Amsterdam, der han fikk kommandoen på et væpnet handelsskip som i en batalje ved Gibraltar ødela to kaperskip fra de såkalte barbareskstatene og erobret et tredje med 180 sjørøvere.

1711 vet vi at Gram vendte tilbake til Norge. Hos en bror på Torshov i Gjerdrum var han uforsiktig nok til å skryte av noen svenske brev, med den konsekvens at han ble arrestert mistenkt for landsforræderi og januar 1712 satt i fengsel på Akershus. Et par måneder senere ble han overført til fengslet på Bremerholm i København. Hans videre skjebne er ukjent.

Det var på Akershus at Gram nedtegnet sin svært så fantasirike og høyst upålitelige selvbiografi, som Holberg brukte i Niels Klims underjordiske Reise.

Verker

    Etterlatte papirer

  • Selvbiografi skrevet på Akershus 1712, originalmanuskriptet finnes i DKNVS, Trondheim

Kilder og litteratur

  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1,bd. 4, 1929