Faktaboks

Niels A. Torp
Niels August Torp
Født
8. mars 1940, Oslo
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Arkitekt Ernst Torp (1900–88) og Nini Augusta Butenschøn (1911–). Gift 1963 med Bente Poulsson (17.12.1940–), datter av høyesterettsadvokat Erik Tutein Poulsson (1897–1978) og Ingrid Piene (1905–95). Dattersønns dattersønn av Nicolay August Andresen (1812–94); sønnedatters sønn av Hanna Butenschøn (1851–1928); brorsønn av Leif Torp (1897–1991); søstersønn av Barthold A. Butenschøn (1904–2001); bror av Fredrik Torp (1937–); fetter av Peter Butenschøn (1944–).

Niels A. Torp gikk inn i familiefirmaet Arkitektene Torp & Torp, har styrket og utviklet dets posisjon og er i dag en ledende arkitekt, også internasjonalt. Fra midten av 1970-årene markerte han seg stadig sterkere i norsk arkitektur. I midten av 1980-årene kom det internasjonale gjennombruddet, og i dag driver han et av landets største arkitektkontorer.

Etter eksamen ved Norges tekniske høgskole 1964 ble Torp 1965 ansatt hos sin far og onkel. Han hadde da hatt studieopphold i Roma 1959–60. Deretter fulgte studieopphold i Finland 1965 og kurs i arkeologi og kunsthistorie ved Det norske institutt i Roma 1967. Han ble kompanjong i Torp & Torp 1970 og overtok ledelsen av kontoret 1974. 1984 ble firmanavnet endret til Niels Torp AS arkitekter MNAL.

1968 var Torp medarbeider i arkitektene Telje-Torp-Aasens 1. premie i konkurranse om Oslo politihus, anlagt som to langsgående blokker om en gate. Gjennombruddet kom 1975 med Karl Johans gate 27, forretningsgård og utvidelse av Grand Hotel, et arbeid i tråd med kontorets tradisjoner når det gjaldt tilpasning til byarkitekturen. 1983 tegnet han kontor for Noiseless på Holmlia, igjen med nedbryting av volum, nå til grupper av åpne kontorer, et tema som han gjentok i kontorbyggene for Fellesdata og Norsk Data i Oslo.

Hans 1. premie i konkurransen om nytt hovedkvarter for SAS i Frösundavik ved Stockholm (1985) var et sprang fremover: Det betydde nordisk gjennombrudd og nytt konsept for en kontorblokk, med bygning og byplan i én gestalt. Dette grepet, som senere har preget Torps arkitektur, har som forutsetning en sikker formfølelse og inngående forståelse for organisasjon og hierarki, koblet med variert, men meningsbærende materialbruk. Motivene er videreført i British Airways' hovedkontor ved Heathrow utenfor London, som ble et springbrett for en portefølje av internasjonale oppdrag gjennom invitasjon til konkurranser hvor han tok en serie førstepremier.

Trinn 2 av Aker Brygge-utbyggingen i Oslo omfatter Festplassen, Tingvallakaien, Bryggealléen og Holmens gate. Arkitektoniske virkemidler fra kontorbyggene er omstøpt til byen: Gatene er sikret liv ved at man har lagt butikker, restauranter, kinosaler og kontorer i bygg med boliger oppover i etasjene. Gatene er behandlet omsorgsfullt, som interiører; de skiller ikke bygningene, men holder dem sammen. Fasadene, gateinteriørets vegger, bidrar til intimitet gjennom variasjoner i form og materialbruk, til tross for store byggehøyder og volumer. Foreløpig siste skudd på denne stammen, hvor byens modell er støpt inn i et stort anlegg, er BI Campus i Nydalen i Oslo. Innenfor et kvadrat er rom komponert i et finmasket nett av streder og veiter. Torps vinnende bidrag til konkurransen om Tjuvholmen i Oslo vil gi en forlengelse av Aker Brygge, hvor sol, vindforhold og siktlinjer mot fjorden gir forutsetninger for en åpnere byplan.

Boligområdet Giskehagen i Oslo representerer en parallell linje: Rekkehus i tre har fått karakter gjennom variasjon i bygningskroppene og forstørring og fremheving av et utvalg detaljer. Litt forenklet er motivene også brukt i boligområdet Hestra i Borås, Sverige.

I Torp & Torps portefølje inngikk også arkitekturvern og tilpasning mellom nytt og gammelt. Niels Torp tok der del i gjenreisingen av Militærhospitalet 1981. I Bærums Verk sentrum er gammelt kombinert med nytt, hvor variasjon og materialbruk binder det hele sammen, som i Giskehagen. Christiania Qvartalet, restaurering og nybygg ved Grev Wedels plass i Oslo, er et moderne kontorkompleks. Gjennom dimensjonering og rytme tilpasses det byen, men har også fellesskap med de store kontoranleggene, idet gårdsrommet er omskapt til en gate i komplekset. Hans ominnredning av Oslo Børs demonstrerer glede ved utviklingen av et gammelt bygg for nye tider. Av enkeltstående bygg for øvrig kan nevnes Hamar Olympiahall (Vikingskipet, sammen med arkitektene Biong & Biong), knutepunktet Nils Ericsson-terminalen i Göteborg og Oslo Lufthavn Gardermoen (som partner i Aviaplan).

Niels Torp er æresmedlem av Bund Deutscher Architekten. Han har mottatt svært mange arkitekturpriser, bl.a. Sundts premie og stenprisen for Karl Johans gate 27, Sundts premie 1984 og A. C. Houens fonds diplom 1988 for Giskehagen, Statens byggeskikkpris for Bærums Verk 1987, Oslo bys kunstnerpris for Noiseless og for Aker Brygge, Fortidsminneforeningens arkitekturverkpris for Dronningens gate 3 1994, IOCs pris for Olympiahallen, Kasper Salin-prisen 1996 for Nils Ericsson-terminalen, Betongtavlen 1997 (i Aviaplan) for tårnet på Gardermoen, Brunel Award 1998 for “visual design in railway transportation”, RIBA Best of British Award 1999 og Jacob-prisen for design 1999.

Verker

    Bygninger (et utvalg; i Oslo hvis ikke annet er nevnt)

  • Karl Johans gate 27, forretningsbygg, 1975
  • kontorbygg for Norsk Data, Olaf Helsets vei 5, 1982–85
  • kontorbygg for Noiseless, Hallagerbakken 10, 1983
  • kontorbygg for Fellesdata, Nedre Skøyen vei 26, 1984
  • Giskehagen, boligområde, Giskehagen 1–59 og 2–58, 1985
  • British Airways hovedkontor, Heathrow ved London, 1989–98
  • Aker Brygge, byggetrinn 2 (Festplassen, Tingvallakaien, Bryggealléen, Holmens gate), Stranden 7–65/Bryggetorget 1–19, 1989
  • SAS hovedkontor, Frösundavik, Stockholm, 1990
  • Christiania Qvartalet, Grev Wedels plass og Revierstredet, 1990
  • Smestaddammen kontorpark, 1990–2000
  • Vikingskipet (Hamar Olympiahall), skøytearena, Hamar (sm.m. Biong & Biong arkitekter), 1991
  • Hestra, boligområde, Borås, Sverige, 1993
  • Nils Ericsson-terminalen, Göteborg, 1995
  • Oslo Lufthavn Gardermoen, terminalbygg, tårn og hotell (sm.m. Aviaplan), 1998
  • BI Campus, Nydalen, 2005

Kilder og litteratur

  • Artikler i Arkitektnytt 1966–2004 og Byggekunst 1968–2004 (særlig nr. 4/1985 og nr. 1/1992)
  • E. Seip: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • Arkitektur i Norge. Årbok for Norsk Arkitekturmuseum, 1989, 1997, 1999, 2001, 2002, 2003
  • HEH 1994
  • Niels Torp arkitekter MNAL, utstillingskatalog Norsk Arkitekturmuseum, 1997