Faktaboks

Nicolai Johan Lohmann Krog
Født
6. juli 1787, Drangedal, Telemark
Død
15. oktober 1856, Christiania
Virke
Politiker
Familie
Foreldre: Sogneprest Andreas Christian Krog (1748–97) og Else Marie Poppe f. Rogstad (1755–1828). Gift 1) 1810 med Henriette Mathiesen (2.2.1792–30.1.1822), datter av trelasthandler Haagen Mathiesen (1759–1842) og Marthe Beate Monsen (1766–1823); 2) 1826 med Elisabeth (Elise) Marie Arbin (27.9.1784–12.2.1872), datter av by- og rådstueskriver Peter Arbin (1740–1804) og Gjertrud Schiøtt f. Juel (1748–1823).

Nicolai Johan Lohmann Krog var en typisk representant for embetsmannsstyret i tiårene etter 1814 og den nest lengst sittende norske statsråd gjennom alle tider, bare slått av Jørgen Herman Vogt.

Som sønn av en prest og landbruksreformator fikk han vokse opp på Gran prestegård på Hadeland, en av de beste i landet, men ble etter farens død utsett til en militær løpebane og begynte 1801 ved krigsskolen i Christiania. Her ble han uteksaminert som sekondløytnant 1805. Han gjorde først tjeneste i den militære oppmåling og tjenestegjorde også en tid i Danmark, men virket 1809–11 som lærer ved krigsskolen. Med dette fulgte også aktiv deltakelse i Christianias selskapsliv. Krog ble 1810 gift med Henriette Mathiesen, datter av den rike trelasthandleren Haagen Mathiesen, som måtte huse paret den første tiden. Krog selv tok avskjed fra det militære og arbeidet en periode med provideringen til Norge, men stilte seg 1814 til tjeneste for Christian Frederik, ble adjutant i hans generalstab og deltok i det korte sommerfelttoget.

Karrieren fortsatte under unionen med Sverige, da Krog 1815 ble adjutant hos kongen og utnevnt til major. Fra juli 1816 var han kommandør (sjef) for krigsskolen, en stilling mange mente han sikret seg via personlige kontakter med kronprins Karl Johan og den unge prins Oscar. Han ble oberstløytnant 1817 og var medlem av kommisjonen som skulle revidere skolens organisasjon. Revisjonen ble gjennomført fra 1820 og markert ved navneskiftet fra Landcadet Corps til Den Kongelige Norske Krigsskole, men Krog fortsatte som sjef.

Krog ble 1821 kalt til Stockholm som konstituert statsråd, og han fulgte kronprinsen på dennes reise i Europa 1822. Etter å ha tatt avskjed fra krigsskolen samme år begynte Krog sin årelange veksling mellom å bestyre Armédepartementet og Revisjonsdepartementet og sitte i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. De mange oppholdene i den svenske hovedstad gav ham gode kunnskaper om forholdene ved hoffet og i regjeringskretsene.

Krog var også en fremtredende frimurer og en sentral figur i Christiania-sosieteten sammen med sin andre hustru Elise Marie, som ble omtalt som en “Akkvisition for ethvert Selskab”.

I regjeringen holdt Krog seg til sine nærmest jevnaldrende, som statsråd Vogt og fra 1841 stattholder Severin Løvenskiold. Under opposisjonens aksjon for å skifte ut statsrådene våren 1848 ble han sagt å være blant de aller mest upopulære regjeringsmedlemmene. Likevel fikk han fortsette som statsråd helt frem til 1855, fordi Løvenskiold ønsket å beholde en konservativ base i kollegiet og foretrakk å la Krog bestyre regjeringen ved sine egne fravær. Under en slik periode 1850 ble Krog nødt til å ta hånd om regjeringens utvisning av agitatoren Harro Harring. Aksjonen hadde hans helhjertede støtte, men han måtte akseptere å ta imot et protestskriv mot utvisningen fra demonstranter som møtte opp utenfor hans egen bolig.

Da Krog gikk av som statsråd etter mer enn 32 års tjeneste i januar 1855, hadde han lenge vært i utakt med tidens bevegelser. Han døde i Christiania i oktober 1856. Krog var ridder av den svenske Serafimerorden og Carl XIIIs orden og hadde storkorset av den svenske Svärdsorden.

Kilder og litteratur

  • Breve og Optegnelser af Peter Motzfeldt, udgivne af K. Motzfeldt, København 1888, s. 394–396
  • H. Krog Steffens: Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, 1899
  • F. Sinding-Larsen: Den norske Krigsskoles Historie i ældre Tider, 1900
  • Lindstøl, 1914
  • H. Krog Steffens: Den Norske Centraladminstrations Historie 1814–1914, 1914
  • J. Vogt: Statsraad Collett og hans Samtid, 3. utg. 1925, s. 127
  • B. Svare: Frederik Stang, bd. 1, 1939, s. 328
  • A. Bergsgård: Året 1814, bd. 1 Grunnlova, 1945, s. 166
  • Ovenstad, bd. 2, 1949
  • S. Steen: Krise og avspenning, 1954, s. 246
  • d.s.: Konge og storting, 1962, s. 166–167
  • d.s.: Grev Wedels stattholdertid, 1972
  • F. Sejersted og A. Schou: Fra Linderud til Eidsvold Værk, bd. II–2, 1972
  • H. P. Hosar: Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750–2000, 2000, s. 95–97

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av J. Munch, ca. 1820, Krigsskolen, Oslo; gjengitt i C. Dunker: Gamle Dage, 1909, s. 245 og H. P. Hosar: Kunnskap, dannelse og krigens krav, 2000, s. 96
  • Tegning (brystbilde) i F. Sejersted og A. Schou: Fra Linderud til Eidsvold Værk, bd. II–2, 1972 mot s. 160
  • Maleri (brystbilde, med alle ordener, ca. 1850) i H. Krog Steffens: Den Norske Centraladminstrations Historie, 1914, s. 309