Embetsmann. Foreldre: Kjøpmann og rådmann Peter Feddersen (1664–1732) og Lucia Süling (1674–1739). Gift 15.1.1749 i Christiania med Ditlevine Collett (1727–1803; se Ditlevine Feddersen). Svoger av James Collett d.y. (1728–94), Morten Leuch d.y. (1732–68) og Bernt Anker (1746–1805).

Nicolai Feddersen var aktet og avholdt som magistratspresident i Christiania midt på 1700-tallet. Han drev dessuten en mangfoldig næringsmessig og kulturell virksomhet og var en sentral skikkelse i byens offentlige og selskapelige liv.

Feddersen ble 1724 informator for de kongelige pasjer, 1735 pasjehovmester og medlem av borgretten i København. 1746 ble han utnevnt til magistratspresident i Christiania etter Johannes Koefoed, og han giftet seg deretter inn i byens trelastpatrisiat ved sitt ekteskap med datteren av den rike Peter Collett.

Feddersen fikk flere rangtitler i løpet av sin embetskarriere: 1746 virkelig justisråd, 1760 etatsråd og 1767 virkelig etatsråd. Ved siden av sin embetsgjerning drev han papirfabrikken Jerusalems Papirmølle ved Akerselva. Han var også en av direktørene i Akershus stifts tollforpaktningsselskap og en av de største aksjonærene i Herrebøe fajansefabrikk i Idd ved Fredrikshald (nå Halden).

Schack Carl riksgreve Rantzau-Ascheberg, som var kommanderende general i Norge i noen måneder 1767, kom i konflikt med Feddersen angående innkvartering av et holstensk regiment i Christiania. I egenskap av magistratspresident klaget Feddersen til visestattholder Jacob Benzon over de byrdene som var pålagt byen. Dette forarget greven så sterkt at han ved hjelp av sin innflytelse hos forbindelser i København oppnådde å få avsatt presidenten med øyeblikkelig virkning i juli 1767. Feddersen fikk en slags oppreisning ved at han ble utnevnt til konferensråd i mars 1768, men noe nytt embete fikk han ikke, og han døde allerede året etter.

Nicolai Feddersen hadde en stor boksamling – flere tusen bind – og spilte en viktig rolle da Norges eldste avis, Norske Intelligenz-Seddeler, ble startet 1763. Han og hustruen Ditlevine hadde flere av samfunnets topper blant sine venner, og deres hjem var et møtested for kunst- og litteraturinteresserte med dikteren, rådmann Christian Braunman Tullin (som var gift med Feddersens søsterdatter) i spissen. Paret bodde i Kongens gate om vinteren, men tilbrakte sommeren på Frydenberg (Søndre Hasle) i Aker, som de hadde kjøpt etter Ditlevines morbror, trelasthandleren Mathias Rosenberg. De eide også Aker-gårdene Disen og Munkerud, den sistnevnte bare i noen få år.

Da Nicolai Feddersen døde 1769, ble begravelsen benyttet som en demonstrasjon mot dem som hadde fått ham avsatt som president. Seremonien foregikk med usedvanlig stor prakt, og han ble bisatt i familien Colletts gravkapell ved Vår Frelsers kirke. Norske Intelligenz-Seddeler skrev om hvordan byens borgere og andre aftenen før hadde “illumineret deres Vinduer til Ære for deres i 21 Aar retsindige og elskede Præsident […] Da liget ble udtaget, blev af Skibet Den norske Klippe saluteret med 9 Skud, hvorefter fulgte Minutskud, indtil den ganske Liig-Ceremonie var tilendebragt.”

  • A. Collett: Gamle Christiania-Billeder, 1893, ny utg. 1909
  • V. Richter: 100 Aars Dødsfald (1791–1890), 1905
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • E. Bull og V. Sønstevold: Kristianias historie, bd. 3, 1936
  • H. Sollied: Akergårder, 1947
  • Flensburg. Geschichte einer Grenzstadt, Flensburg 1966
  • K. Gether: Middelalderfamilier i Flensborg og Nordfrisland, bd. 1, Lyngby 1987, s. 504
  • Danske kanselli, D 30, Norske registre, 1745–46, s. 597, 1746–48, s. 57 og 866, 1760–62, s. 263, 1766–68, s. 317 og 563, i RA, Oslo