Morten Krogvold er særlig kjent for sine portretter av kunstnere, politikere og andre berømtheter. Han har utgitt en lang rekke bøker, holdt utallige utstillinger og driver en aktiv undervisningsvirksomhet i inn- og utland.
Krogvold vokste opp på Lille Langerud i Oslo. Allerede som 12-åring hadde han sitt eget mørkerom og ble en ivrig hobbyfotograf. Sin yrkesutdannelse som fotograf fikk han på Oslo yrkesskole 1973–74, med Margaret Fosseide som lærer. Han var ansatt i Statens Filmsentral 1971–81, en periode som skapte grunnlaget for hans utvikling og interesse for kunst. Der fotograferte han gamle interiører, skulptur, maleri og møbler i museer og kirker.
På slutten av 1970-årene var Morten Krogvold aktiv i Forbundet Frie Fotografer (FFF). Han debuterte som utstiller på den første Fotografiske Vårutstilling 1976, og han var sekretær i styret i en kort periode, senere jurymedlem og medlem av valgkomiteen. Han deltok på utstillingen der FFF fikk presentere sine medlemmer som gjester på Høstutstillingen, og på utstillingen Fotografi Her & Nå på Henie-Onstad Kunstsenter, begge 1979. Samme år fikk han Statens reise- og studiestipend. Året etter ble Krogvold som andre fotograf i historien antatt på Høstutstillingen, samtidig som han debuterte med separatutstilling i Preus fotomuseum i Horten. Utover i 1980-årene brøt han med Forbundet og arbeidet i større grad med forskjellige oppdrag innenfor reklame- og dokumentarsjangeren. Oppdragene har i større og større grad tatt over og blitt en integrert del av hans utstillingsvirksomhet. Flere av disse er også presentert i bokform, som Oslobilder i samarbeid med Tove Nilsen (1988) eller Det hvite hus (2000) for NRK.
Morten Krogvolds fotografier har helt fra begynnelsen vært preget av et bevisst forhold til lyset som skaper av form og kontraster, og fotografiene er ofte mørke og stemningsladede. Hans tidlige, mest kjente portrettfotografier var mer stemninger enn portretter, men fra 1979 har han portrettert kjente personer. De første ble presentert samlet i boken Portretter/Portraits og vist på utstilling i Galleri F15 ved Moss 1983. Portrettene har ikke et enhetlig uttrykk, men er tilpasset personen og situasjonen bildet er tatt i. Krogvolds uttalte forbilder er fotografer som Yousuf Karsh, Richard Avedon og Irving Penn. Men man kan også se en del av hans portretter i forhold til glamourfotografiet i 1920–40-årenes Hollywood. I Det avgjørende øyeblikket sier Krogvold selv: “Jeg arbeider annerledes med lyset i dag enn for ti år siden, da mine første Portretter utkom. Jeg bruker færre lyskilder, utnytter oftere det lyset som eksisterer. Jeg er mindre opptatt av det perfekte og mer opptatt av det vesentlige – kontakten med modellen; formen innen billedrammen – slik at jeg kan fremkalle ikke bare film, men min egen virkelighet.”
Morten Krogvold har fra tidlig av arbeidet med stemningslandskaper der han søker uberørt natur og jakter på det skjønne i det brutale. Han er mest kjent for sine arbeider i svart/hvitt, selv om han selvfølgelig arbeider i farge der det er nødvendig. En spesiell gruppe utgjør hans sepia- eller gulltonede bilder, ofte brukt på interiører, antikk arkitektur eller landskaper med et visst forfallspreg. Dette preget ble forsterket i utstillingen Tidi Stenersenmuseet 1999, der han viste tonede fotografier av kranier, døde dyr og fugler og fossiler.
Morten Krogvold har siden 1980-årene hatt stor betydning som lærer i inn- og utland. Spesielt på Fotografiakademiet i Vågå har han med sin evne til å begeistre påvirket og inspirert utallige deltakere. Krogvold ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2005 og mottok Vågå kommunes kulturpris for 2004.