Kjøpmann, trelasthandler og politiker. Foreldre: Bonde og håndverker Peter Christian Andresen (1715–73) og Sissel Hanses (1726–73). Gift 20.5.1798 med Anne Dorthea Bendixen (20.5.1772–7.12.1837). Farfars far til Hans Blom Peterson (1876–1954).

Momme Peterson var en av de mange innvandrere som kom fra Slesvig til Norge i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet og som kom til sette et sterkt preg på næringslivet i det nye Norge etter 1814. 1801 grunnla han det som fra 1828 ble M. Peterson & Søn, som ennå drives som familiefirma og er et av Norges største treforedlingskonsern.

Etter noen år i brennerilære i Flensborg i Slesvig kom Peterson 1793 til Moss for å begynne som brennerimester for grosserer Johann Gude. Etter noen år hos ham giftet han seg med Anne Dorthea Bendixen, født i Flensborg. Sammen startet de handelsvirksomhet i “Moestuegården”, der de bodde. I første rekke holdt de melkekyr som ble foret med drank, avfall fra brenneriproduksjonen, som da var en viktig næring i Moss. Først 1801 løste Peterson handelsborgerskap i byen, og samtidig utvidet han virksomheten, godt hjulpet av sin kones arv. Bedriften utviklet seg til en krambod som kom til å gå under navnet “Petersbua”, hvor det ble solgt både kolonial- og manufakturvarer. Peterson begynte også med trelasthandel, om enn i det små.

Detalj- og bondehandelen viste seg å gjøre firmaet godt skikket til å motstå krisene som fulgte med nødsårene fra 1807. Et tegn på at det gikk bra, var flere eiendomskjøp mellom 1810 og 1814, deriblant Grønli på søndre Jeløy, rett utenfor Moss. Gården kom til å bli i familiens eie gjennom hele 1800-tallet, og med det hadde Peterson gjort som handelsborgere i Moss alt lenge hadde gjort, etablert seg som proprietær i godslandskapet rundt byen. Et annet tegn på at det gikk bra for Peterson, var at han straks kunne reise et nytt hus etter den ødeleggende bybrannen 1808, som ødela det meste av bebyggelsen i Moss. Det nye huset lå sentralt plassert ved torget, hvor den Fredrikshaldske kongevei gikk forbi. Beliggenheten var gunstig for handelsvirksomheten, samtidig som den understreket Petersons etter hvert sentrale rolle blant borgerskapet i Moss. Denne posisjonen ble ytterligere fremhevet ved at Peterson ved flere anledninger fikk muligheten til å åpne sitt hus for Karl Johan, dronning Desideria og kronprins Oscar når de var på reise mellom de to hovedsteder i de forenede kongeriker Sverige og Norge.

Etter at flere av de eldre, etablerte handelshusene gikk konkurs i løpet av 1820-årene, stod Peterson igjen som et av de store firmaene i byen, med tette og gode forbindelser til handelshus, banker og produsenter i utlandet, særlig i Nord-Tyskland, men også i Sverige, Danmark, England, Skottland og Nederland. På den tiden omfattet firmaet grossistforretning, krambod og tobakkspinneri.

Allerede 1802 ble Peterson utnevnt til fattigforstander i Moss, samtidig som han var medlem i borgerbevæpningen. Senere ble han valgt til den ene av byens valgte, “eligerede” menn, som skulle bistå magistraten i hans administrasjon av byen. Som representant for Moss og Drøbak møtte han på Stortinget 1821, 1822 og 1823, hvor han var medlem av Odelstinget. I sakene om adelskapets opphevelse og betaling av statsgjelden til Danmark markerte Peterson seg som selvstendighetsmann og gikk i begge tilfeller inn for de forslag som understreket Stortingets myndighet og Norges selvstendighet overfor Sverige. 1825 ble han valgt til overformynder i Moss, og 1828 til forlikskommissær. Samtidig var han med på å opprette byens første sparebank, som imidlertid gikk inn etter få år.

Da Momme Peterson døde 1835, hadde han lagt et godt grunnlag for den videre utviklingen av firmaet, som sønnen Peter Christian skulle føre frem til en sentral plass i næringslivet på Østlandet, i tett samarbeid med bl.a. Ths. Heftye og Westye Egeberg i Christiania.

  • I. Kittilsen: Firmaet og Familien Peterson – Moss. Et bruks og en slekts historie, 1793/1933 (trykt som manuskript), 1935
  • A. Vogt: Personalia fra gamle Moss, 1949
  • N. J. Ringdal: Moss bys historie, bd. 2, Moss 1989.