Faktaboks

Milada Blekastad
Født
1. juli 1917, Praha
Død
25. oktober 2003, Oslo
Virke
Humanist
Familie
Foreldre: Forlegger Jaroslav Topič (1885–1936) og Milada Buršíková (1888–1961). Gift 1934 med maleren Hallvard Blekastad (5.7.1883–27.9.1966), sønn av kjøpmann, lærer og gårdbruker Ivar Blekastad (1850–1936) og Tora Ofigsbø (1857–1927).

Milada Blekastad beskjeftiget seg som litteraturhistoriker først og fremst med den tsjekkiske humanisten Comenius. Hun drev også en utstrakt formidling av tsjekkisk litteratur, særlig gjennom sine oversettelser av tsjekkiske forfattere.

Milada Blekastad kom til Norge 16 år gammel som gjest hos Inge Krokann. Hun avbrøt sin skolegang i Praha og ble i Norge. Året etter giftet hun seg med maleren Hallvard Blekastad og bodde den første tiden hos Olav Aukrusts familie i Lom før de 1936 flyttet til Gausdal. Ved siden av sine plikter som hustru og mor til flere barn begynte hun på egen hånd studier i europeisk åndshistorie med den tsjekkiske humanist og pansof Comenius (Jan Amos Komenský) som den sentrale skikkelse og utviklet seg etter hvert til vår tids største kapasitet på dette område. Hennes eneste akademiske studier begrenset seg til perioder som fri student ved universitetene i Basel og Oslo. Etter mange år kunne hun 1969 fremlegge sitt store verk, Comenius — Versuch eines Umrisses von Leben, Werk und Schicksal des Jan Amos Komenský, et verk som skaffet henne den filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo. 1970 ble hun statsstipendiat.

I dette verket berøres hele Europas kultur, åndshistorie og politiske historie på 1600-tallet med tråder tilbake til tidligere århundrer og alltid med Comenius i sentrum. Comenius var biskop i den böhmiske brødremenighet og måtte leve størsteparten av sitt virksomme liv i landflyktighet, og etter hvert utviklet han sin tidlig konsiperte pansofi, sin all-visdom eller all-harmoni, som ikke bare skulle omfatte en syntese av religion og filosofi, men som på det praktiske plan skulle gjelde hele livet, fra det sosiale og pedagogiske til politikk på høyeste plan. Overalt forsøker han å realisere dette syn; han er å finne i kontakt med personligheter av alle konfesjoner og selv i møter med Europas fyrster og andre statsmenn. Alt dette fanget Milada Blekastad inn i sitt mektige verk, mens hun hele tiden fulgte Comenius på hans livs ferd. Det var et unikt forskningsverk Milada Blekastad her leverte. Da boken utkom, fylte den med ett et tomrom i europeisk åndshistorie som man på sett og vis ikke visste var der; verket ble straks etterspurt over hele verden og er forlengst utsolgt. Men Milada Blekastad arbeidet videre med stoffet og brakte meget nytt materiale frem i dagens lys.

For norske lesere skrev Milada Blekastad en mindre monografi om Comenius, Menneskenes sak, og oversatte to av hans verker, Verdsens labyrint og hjertets paradis, som hun fikk Gjelsvik-prisen for, og Informatoriet for skulen hennar mor, en barnepedagogikk inntil seksårsalderen. En rekke vitenskapelige studier og utgaver, bl.a. samlinger av Comenius-brev, er publisert i utlandet.

Hennes oversettelsesvirksomhet viser et stort mangfold. Fra norsk til tsjekkisk oversatte hun romaner av bl.a. Vesaas og Krokann, men for det meste gikk det den andre veien. Fire bøker med tsjekkiske og slovakiske eventyr, den klassiske barneboken Billefolket av J. Karafiát og dukketeaterboken Teater for born utkom i årene 1939–55. Hun oversatte en rekke forfattere som var forbudt i hjemlandet på den tid, Ivan Klíma, Alexandr Kliment, filosofen Patočka, Václav Hável (Brev til Olga: tanker fra fengslet og essaysamlingen Forsøk på å leve i sannhet). Fra før forelå hennes oversettelse av fire bøker av Karel Čapek, Ludvík Vaculíks Øksa, som innbrakte henne Bastianprisen, og Marsvin. Dessuten oversatte hun for teateret Insektliv av brødrene Čapek og flere dramaer av Havel. Av den samtidige Milan Kundera, som bodde i Frankrike, oversatte hun flere bøker. 1988 fikk hun av forfatterne tilsluttet Charta 77 en original orden for sitt arbeid for tsjekkisk litteratur, overrakt av den forfulgte Václav Havel. Av presidenten ble hun 1997 dekorert med den tsjekkiske fortjenestemedalje av 1. klasse for sitt livsverk.

Gjennom årene skrev Milada Blekastad essays, tidsskrift- og avisartikler, holdt foredrag, kåserier, barnetimer m.m. i NRK og rundt om i landet, og hun var særlig opptatt av aktuelle litterære, pedagogiske og samfunnsrelaterte spørsmål.

Fra 1957 av foreleste Milada Blekastad i 30 år over tsjekkisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Disse forelesninger dannet bakgrunnen for hennes tsjekkiske litteraturhistorie i to bind, Millom aust og vest og Millom bork og ved. Dette verket er langt mer enn et lands litteraturhistorie, idet man følger den tsjekkiske litteratur gjennom århundrene i nært forhold til Europas åndelige, kulturelle og politiske historie.

Milada Blekastad skrev også en novelle: Den heilage på Monte Albano.

Verker

    Et utvalg av egne verker

  • Den heilage på Monte Albano, novelle, 1955
  • Millom aust og vest, 1958
  • Comenius – Versuch eines Umrisses von Leben, Werk und Schicksal des Jan Amos Komenský, dr.avh. 1969
  • Menneskenes sak, 1977
  • Millom bork og ved, 1978
  • Hallvard Blekastad: glimt frå eit kunstnarliv, 1983

    Et utvalg oversettelser

  • Comenius: Verdsens labyrint og hjertets paradis, 1955
  • Comenius: Informatoriet for skulen hennar mor, 1965
  • Ludvík Vaculík: Øksa, 1968
  • Ludvík Vaculík: Marsvin, 1971
  • Patočka: Kjetterske studier i filosofiens historie, 1979
  • Václav Havel: Brev til Olga: tanker fra fengslet, 1987
  • Václav Havel: Forsøk på å leve i sannhet, essayer, 1990

Kilder og litteratur

  • SNL3
  • HEH 1994
  • samtaler med Milada Blekastad

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Milada Blekastads mann, Hallvard Blekastad, har malt mange portretter av sin hustru