Diplomat. Foreldre: Skolebestyrer Olav Emil Huslid (1899–1984) og lærerinne Maria Severine Viken (1899–1996). Gift med Yvonne Gilson (23.6.1930–31.10.1998), datter av Joannes Zovko og Marguerite Alphonsine Gilson.

Martin Huslid var en markant personlighet i norsk utenrikstjeneste i 1970- og 1980-årene. Hans navn ble særlig forbundet med hans innsats for innføring av “en ny økonomisk verdensordning”.

Huslid vokste opp i Jølster i Sunnfjord og tok siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole 1957. Året etter gikk han inn i utenrikstjenesten. Han tjenestegjorde først ved Norges faste delegasjon i Genève og ved ambassaden i Brussel. 1966–69 hadde han permisjon fra utenrikstjenesten og arbeidet som representant for Norges Eksportråd og Norges Industriforbund ved Fellesmarkedets hovedkvarter. Han deltok deretter i Norges medlemskapsforhandlinger med Fellesmarkedet frem til folkeavstemningen 1972.

1973 ble Huslid ambassaderåd ved delegasjonen i Genève, der han ble sterkt engasjert i de internasjonale forhandlinger om økonomisk samkvem mellom industrilandene og samtidig ivaretakelse av u-landenes krav, så vidt mulig. På denne bakgrunn ble han 1975 kalt hjem og utnevnt til ekspedisjonssjef, med samme arbeidsområde. 1978 ble han spesialrådgiver og hovedforhandler for internasjonale forhandlinger vedrørende en ny økonomisk verdensordning.

1981 kom han igjen til Genève, nå som Norges faste delegerte ved Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA), FNs europakontor og andre organisasjoner Norge er medlem av. Han ble i denne perioden valgt til formann i mange ledende organer – deriblant tre ganger formann i EFTAs råd, formann i UNCTADs råvareprogram (IPC) og UNCTADs Trade and Development Board (TDB). I Den internasjonale handelsorganisasjonen (GATT) ledet han forhandlinger om antidumping og handel med de minst utviklede land. Han hadde også tilsvarende verv bl.a. innen havretts- og nedrustningsforhandlingene.

1990 ble Huslid utnevnt til ambassadør ved FN i New York. Også her ble han utpekt til formann i flere FN-organer, særlig vedrørende utviklingsproblemer i Afrika. 1993 ble han stilt til rådighet for Utenriksdepartementet for spesialoppdrag, inntil han desember 1994 ble utnevnt til ambassadør i Belgia.

Martin Huslid gjorde sin mest bemerkelsesverdige innsats som forhandler om innføring av “en ny økonomisk verdensordning” – et program for gunstigere handelsvilkår for u-landene, særlig i handelen med råvarer. Under den politiske ledelse i Utenriksdepartementet var Huslid den fremste embetsmann som utarbeidet Bratteli-regjeringens program på dette området (fremlagt i Stort.meld. nr. 94, 1974–75).

På grunn av sin erfaring med både konkrete handelsforhandlinger og mer ideologisk pregede internasjonale prosesser kunne Huslid bidra til at både prinsipielle målsettinger og økonomiske realiteter ble ivaretatt. Når Huslid ble valgt til formann for så mange organer innen FN-systemet, hadde det sin grunn i hans faglige dyktighet, men også i hans personlige egenskaper. Han tok med seg sin sans for humor i formannsstolen og kunne med en god historie lette atmosfæren i spente konfrontasjoner.

  • R. Tamnes: Oljealder. 1965–1995, bd. 6 i Norsk utenrikspolitikks historie, 1997
  • Utenriksdepartementets kalender
  • Utenriksdepartementets arkiv
  • samtaler med Huslids nære medarbeidere