Skipsfører og skipsreder. Foreldre: Kjøpmann, fabrikkbestyrer og skipsreder Johan Henrik Christian Fredrik Bruusgaard (1814–87) og (Nicoline) Amalie Kiøsterud (1818–85). Gift 1) 26.11.1869 med Johanne (“Janken”) Marie Pedersen (1847–80), datter av proprietær Alexander Pedersen (1813–96) og Elisabeth Ursula Heintz (1821–86); 2) 13.3.1884 med Alexia Pedersen (1856–1920), søster av hustru nr. 1.

Martin Henrik Bruusgaard ble skipsfører 23 år gammel og startet 1888 sammen med Bull Kiøsterud og Fr. J. Kiøsterud rederfirmaet Bruusgaard, Kiøsterud & Co., hvor han var seniorsjef til sin død. Bruusgaard var en av lederne i overgangen fra seil til damp.

Bruusgaard ble født i Drammen som den tredje av en søskenflokk på sju – fem gutter og to jenter. I 1856, 14 år gammel og ukonfirmert, drog Martin til sjøs med fullriggeren Alectos av Drammen. Han gikk gradene og tok styrmannseksamen 1861. 1864 ble han skipperborger i Drammen, og samme året ble han fører av farens skonnert Aurora. Med basis i Aurora og briggen Amalie startet faren 1865 rederifirma under navnet J. Bruusgaard & Sønner i Drammen. Året etter ble Martin Bruusgaard fører av Amalie. Siden førte han en rekke barker for firmaet H. Kiøsterud & Sønner inntil han sluttet på sjøen i 1886 for å bli reder med parter i to skuter tilhørende Johansen & Dahl i Liverpool.

1869 hadde Martin Bruusgaard giftet seg med “Janken” Pedersen. De fikk sju barn sammen – fem sønner og to døtre. Han ble enkemann 1880 og giftet seg på nytt 1884 med “Jankens” yngre søster Alexia. I tiåret som fulgte, ble familien økt med ytterligere fem barn – to sønner og tre døtre.

I desember 1888 etablerte han, sammen med Nicolai Andreas Bull Kiøsterud (1856–1938) og hans nevø Fredrik J. Kiøsterud, disponentfirmaet Bruusgaard Kiøsterud & Co. Martin Bruusgaard representerte den maritime og de to øvrige den merkantile kompetansen. Firmaet innvarslet et skifte i Drammens skipsfart, som lenge hadde vært i tilbakegang. Til å begynne med ble det satset på nybygde seilskip av stål, men dårlige erfaringer gjorde at man snart gikk over til jernseilskip.

Som gammel seilskuteskipper synes Martin Bruusgaard å ha hatt en ambivalent holdning til den nye tids teknologi – dampskip. På den ene side bidrog han aktivt i Bruusgaard Kiøsterud & Co.s pionervirksomhet i omlegging til damp fra midten av 1890-årene. Samtidig kjøpte og drev han for egen regning fra 1896 og frem til sin død i 1914 med hell 19 store jernseilskip. Alle hadde navn som begynte på Ma- og endte på -a. Forstavelsen stod for Martin og sluttbokstaven for morens og hans annen hustrus navn som begge begynte på a. Den mest kjente Bruusgaard-skuten var fullriggeren Majorka, kjøpt 1908. Den seilte fra Pensacola til Rio på 42 døgn og fra Cardiff til Peru på 80 – begge deler notert som verdensrekorder. Mange av seilskutene ble beskjeftiget i fart på Australia, med trelast ut og korn hjem.

Sønnen Einar Bruusgaard (1877–1958) fikk avgjørende betydning for Martin Bruusgaards aksept av dampskipsteknologien. Fra 1893 til han begynte i Bruusgaard Kiøsterud & Co. 1898, arbeidet han i de to viktige skipsfartssentrene Hamburg og London. Han var ansatt i det verdenskjente megler- og skipsrederfirmaet H. Clarkson & Co., London, i tre år. Unge Bruusgaards signaler hjem fra de toneangivende europeiske shipping-miljøene var klare – dampskip var fremtiden. I årene 1894–1901 kontraherte Bruusgaard Kiøsterud & Co. 16 dampskip i Storbritannia. Seilskipene ble etter hvert avhendet, det siste i 1915.

Ved Martin Bruusgaards død 1914 disponerte firmaet, som i 1909 var blitt omorganisert til flerskipsrederi, 19 dampskip. Det var byens klart største og et av landets ledende rederier. For å holde fartøyene mest mulig samlet i de offisielle registrene ble alle gitt navn som begynte med H.

Firmaet fattet i 1895 interesse for skipsfart i Det fjerne østen. Med årene utviklet dette seg til et spesialisert og langvarig engasjement. 1901 ble de to første spesialskipene for Kina-fart kontrahert i Storbritannia. De første årene gikk skipene i løsfart eller på tidscerteparti for kinesiske befraktere. Siden etablerte Bruusgaard Kiøsterud egne linjer i samarbeid med kinesiske forretningsdynastier.

Martin Bruusgaard tok liten del i det offentlige liv. Han maktet ikke å innfri forventningene som ble stilt til ham da han ble innvalgt i Drammens bystyre og formannskap 1895. Innen norsk og Drammens skipsfartsnæring fikk han en langt sterkere innflytelse. Han hadde flere tillitsverv og ble i 1912 utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden for fortjenstfull virksomhet på skipsfartens område.

  • T. Pedersen: Drammen 1811–1911,Drammen 1911
  • H. E. Bruusgaard: Opptegnelser om slekten Bruusgaard i Norge samt orienterende bemerkninger om dens opprinnelse i Danmark,Horten 1949
  • F. Kristensen (red.): Karl Bruusgaard. 50 års rederivirksomhet,Drammen 1953
  • Kr. Anker Olsen: Skipsfarts- og trelastbyen Drammen. Et historisk tilbakeblikk ved Drammen Rederiforenings 50 års jubileum,Drammen 1959
  • T. Wikborg:Bruusgaard Kiøsterud & Co. 70 år 28. desember 1958. Bruusgaard Kiøsteruds Skibsaksjeselskap 50 år 19. August 1959,Drammen 1959
  • O. Thorson: En norsk østlandsbys utviklingshistorie,bd. 3, Drammen 1972
  • M. Kjellesvig: Slekten Bruusgaard 1797-1997,En oppdatering av kommandør H. E. Bruusgaards bok, Nøtterøy 1998