Politiker og kvinneaktivist. Foreldre: Kjøpmann Ole Olsen Steen (f. 1831) og Karen Martine Hauge (f. 1842). Gift 1894 med malermester Lars Larsen Tynæs (1866–1910), sønn av gårdbruker Lars Nilsen Tynæs (f. 1830) og Berthe Petersdatter (f. 1840).

Martha Tynæs var den sentrale organisatoren av arbeiderkvinnene i Norge. I 15 år ledet hun Arbeiderpartiets Kvindeforbund, og i 17 år satt hun som eneste kvinne i partiets sentralstyre.

Hun var født i Florø og kom som ung jente til Bergen og deretter til Kristiania. Der giftet hun seg med maleren Lars Tynæs fra Ørskog, som var aktiv i Malerforbundet og Kristiania Arbeidersamfund, der hun også deltok og ble valgt inn i styret. Han døde tidlig, og Martha Tynæs satt igjen med eneansvaret for tre barn. Hun ble ansatt ved underfogdens kontor som assistent, med barnebidragssaker som arbeidsfelt.

Politisk trådte hun for alvor frem på DNAs landsmøte 1899, da hun innledet om “Hvorfor staar kvinderne saa sløve og ligegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?”. Svaret var ikke tenkeevnen; fra naturen var mann og kvinne like. Ansvaret lå hos skolen og hos mannen, også den sosialistiske, som ikke verdsatte kvinner som politiske vesener. Han måtte legge like mye vekt på å vinne kvinnene politisk “som f.ex. at vinde den pige, han har fattet kjærlighed til”. Men trass i denne kritikken la Tynæs og de andre kvinnelige sosialistene vekt på klassemotsetningene, ikke på kjønnsmotsetningen. Hun leste sosialistiske teoretikere som Ferdinand Lassalle, August Bebel, Karl Marx og anarkisten Pjotr Krapotkin.

1895 hadde hun vært med på å stifte den første sosialdemokratiske kvinneforeningen. 1901 deltok hun i stiftelsen av Arbeiderpartiets Kvindeforbund og satt som formann (som det den gang het) 1904–05 og 1906–20. Hun bidrog til å stifte flere lokale kvinneforeninger og ledet selv foreningen på Grünerløkka fra 1907, og hun var en mye brukt agitator og taler som gjorde inntrykk. Hun talte på stevner om kvinnelig stemmerett, om Fabrikktilsynslovens bestemmelser om kvinner eller kamp mot krig, som da hun 1915 opptrådte på den internasjonale kvinnedagen 8. mars sammen med bl.a. den russiske eksilbolsjeviken og feministen Aleksandra Kollontaj. Stadig var temaet at kvinnene måtte – og var i ferd med å – komme med i den sosiale og politiske kampen.

Martha Tynæs representerte kvinnebevegelsen i partiets sentralstyre frem til 1918. Som tilhenger av det sosialdemokratiske mindretallet ble hun da erstattet av en som tilhørte den radikale, “nye retning” i partiet. Fra 1919 var hun medlem av ledelsen i den sosialdemokratiske opposisjonen, 1921 brøt hun med DNA og gikk inn i ledelsen i det nystiftede Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (som ble gjenforent med DNA 1927).

Fra valget 1901 til 1919 var hun medlem av Kristiania bystyre; ved valget 1907 ble hun kumulert inn som nr. 1 på listen, og fra 1908 til 1919 satt hun i formannskapet. 1909 ble hun den første norske kvinnen overhodet som ble stilt som stortingskandidat, i Hammersborg krets. Men dette var ikke en av partiets sikre kretser, så hun nådde ikke opp.

Som politiker var Martha Tynæs sterkt engasjert i situasjonen for enslige mødre. Hun var sakkyndig for Sosialdepartementet under utarbeidingen av det lovkomplekset som kom til å hete “de castbergske barnelovene”, om bl.a. forsorg for barn og arverett for barn født utenfor ekteskap. Barns rettigheter stod også ellers sentralt i hennes arbeid, fra kravet 1901 om fri fra skolen 1. mai til det kontroversielle standpunkt hun tok 1912, da hun forsvarte barnearbeid: Det kunne ikke forbys, men kunne først oppheves om nøden og fattigdommen ble avskaffet, mente hun.

Martha Tynæs døde i januar 1930, 59 år gammel, etter lengre tids sykdom. Allerede 1918 hadde hun bedt seg fritatt som leder i kvinnebevegelsen på grunn av sviktende helse. I all omtale av Martha Tynæs ble hennes intelligens og klokskap og hennes elskverdighet og samarbeidsevner fremholdt.

  • K. Grepp: “De første kvindelige storthingskandidater”, i Vor Tid 4.9.1909, s. 1
  • HEH 1912
  • With, 1920
  • “Arbeiderpartiets Kvinnesekretariat”, i Arb.Leks., bd. 1, 1932, sp. 254–256
  • A. Zachariassen: “Kvinner som stred. Martha Tynæs – en av de store pionérer i kvinnebevegelsen”, i Fri Fagbevegelse nr. 4/1963, s. 74 og 77
  • K. Flatøy: Arbeiderpartiets Kvindeforbund fra 1901 til ca. 1914. Idégrunnlag og praktisk virksomhet, h.oppg. UiT, 1975
  • d.s.: “Utviklingslinjer innen Arbeiderpartiets Kvindeforbund fra 1901 til 1914”, i I. Blom og G. Hagemann (red.): Kvinner selv. Sju bidrag til norsk kvinnehistorie, 1977