Geistlig. Foreldre: Ukjente.

Den kunnskapsrike Martein var hirdprest hos kong Sverre inntil han 1194 ble valgt til biskop i Bergen. Etter navnet å dømme var han av engelsk opprinnelse. Han var den av biskopene som lengst var lojal mot Sverre etter at kongen var lyst i bann av paven.

Martein etterfulgte biskop Pål i Bergen etter dennes død 1194 og ble valgt av biskopene i Oslo, Hamar og Stavanger, med kong Sverres råd. Dette var en helt ureglementær valgmåte da verken Sverres motstander, erkebiskop Eirik, som var på besøk i Danmark, eller domkapitlet ble rådspurt. Martein deltok sammen med de andre biskopene ved Sverres kroning i Bergen 29. juni 1194, noe som fikk erkebiskopen til å bannlyse de fire biskopene.

Martein fulgte stadig Sverre og var den av biskopene som lengst stod på hans side etter at de tre andre biskopene en etter en hadde sluttet seg til erkebiskopen og reist til ham i Danmark. Flere ganger kalte erkebiskopen Martein til seg, men forgjeves. Martein holdt gudstjenester for den bannlyste kong Sverre og delte ut sakramentene i hans nærvær. Etter paveskiftet 1198 sendte Sverre sendemenn – deriblant Martein – til Roma for å overbevise den nye paven, Innocens 3, om Sverres rett til kongedømmet. De oppnådde ikke noe resultat, men paven stadfestet biskopen av Bergens gamle rett til å ta tiende av kjøpmenn som drev handel på Island.

Martein har vært nevnt som mulig forfatter av Sverres Tale mot biskopene. Anne Holtsmark mener at han som engelskmann neppe har mestret norsk godt nok til å skrive talen, men at han har hjulpet til med å lage den.

Da Martein stadig nektet å adlyde erkebiskopen, og det ble sendt klage over dette til paven, økte presset mot Martein. Høsten 1198 påla paven erkebiskopen å suspendere ham fra embete og inntekter. Hvis Martein ikke fant seg i suspensjonen, skulle paven bannlyse ham. Da Innocens 3 samtidig påla erkebiskop Eirik å lyse interdikt over Norge, bøyde Martein seg (1199) og reiste til Danmark, der han ble forlikt med erkebiskopen.

Etter kong Sverres død 1202 forlikte Sverres sønn og etterfølger Håkon 3 Sverresson seg med kirken. Martein vendte da tilbake til Norge og overtok som biskop av Bergen igjen. Trolig fortsatte Martein å stå birkebeinerne nærmere enn baglerne. Etter Håkon Sverressons død ledet han valget av Sverres fire år gamle sønnesønn Guttorm Sigurdsson (sønn av Sverres avdøde sønn Sigurd Lavard) til konge i Bergen på nyåret 1204. Han deltok også under meglingen mellom Sverres søstersønner kong Inge 2 Bårdsson og hans bror Håkon Galen om arveretten til kongedømmet i Nidaros 1212, der kirken stod for forhandlingene. Forliket ble satt opp i brevs form og beseglet av kongen, jarlen, erkebiskopene Erik og Tore, og biskopene Nikolaus og Martein.

Høsten 1208 fikk Martein vernebrev for seg, sitt gods og sine menn av den engelske konge Johan uten land (John Lackland), som hadde stått på Sverres side. Muligens var Martein da i ferd med å besøke sitt fedreland.

  • Sverres saga
  • Baglersagaene
  • DN, bd. 6 nr. 4, 6, 7 og 9, bd. 7 nr. 1 og bd. 19 nr. 92
  • O. A. Øverland: Illustreret Norges Historie, bd. 3, 1889
  • L. Daae: “Om Bergens Bispedømme i Middelalderen”, i HT, rk. 4, bd. 1, 1901, særlig s. 247–249
  • A. Holtsmark: En tale mot biskopene. En sproglig-historisk undersøkelse,1931
  • O. Kolsrud: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • C. Joys: Biskop og konge. Bispevalg i Norge 1000–1350,1948