Faktaboks

Marta Schumann
Født
4. februar 1919, Valldalen i Norddal, Møre og Romsdal
Død
24. april 1994, Molde, Møre og Romsdal
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Fylkesagronom og bonde Petter Gerhard Monssøn Myklebust (1881–1965) og lærer og bonde Berta Monsdatter Vaagenes Engeset (1879–1967). Gift april 1941 med telesjef Einar von der Fehr Schumann (4.12.1917–1.10.1990), sønn av løytnant og akkvisitør Rolf Schumann (1869–1924) og fotograf Catharina Elisabeth von der Fehr (1880–1961).

Marta Schumann er særlig kjent og aktet for sine historiske romaner, men hun utgav også flere samtidsromaner. I de historiske bygde hun på tradisjonsstoff og muntlig overlevert fortellerkunst fra sine hjemtrakter. Bøkene hennes fikk jevnt over god mottakelse. Særlig ros fikk hun for sin særegne dialektale skrivemåte. På riksplan fikk hun aldri det helt store gjennombrudd, men i hennes eget distrikt har bøkene oppnådd stor popularitet. Både i Molde, der hun bodde de siste 40 årene av sitt liv, og i hele fylket var hun en skattet og mye brukt kulturformidler.

Marta Myklebust vokste opp i et hjem med mange bøker og høye intellektuelle krav. Foreldrene var opptatt av musikk og billedkunst og fulgte godt med i samfunnsdebatten. Gode historiekunnskaper ble også høyt verdsatt, og især skal Martas far ha betydd mye for henne. Det var han som oppmuntret og inspirerte henne til å skrive sine første historiske romaner. Deler av stoffet bygger for øvrig på farens egne nedtegninger.

Hun tok middelskoleeksamen i Volda 1935 og utdannet seg deretter til teleoperatør. Sin første stilling hadde hun ved Bodø telestasjon 1940–41. 1941–51 arbeidet hun som teleoperatør ved Telegrafen i Hamar og 1951–69 ved Televerket i Molde. Fra 1969 var hun fulltids forfatter og kulturarbeider. Hun ble tildelt Statens treårige arbeidsstipend og mottok senere garantiinntekt for kunstnere.

Et av Schumanns store litterære forbilder var Sigrid Undset. Selv kom hun relativt sent i gang med sitt forfatterskap. Hun var 50 år gammel da hun debuterte med den historiske romanen Korset under skuggefjellet, som hun mottok Sunnmørsprisen for. Den er første bind i en trilogi – de to neste er Jomfru Maria på Sæbostad og Femja – som har handlingen lagt til hjembygda. Det er en slektskrønike, der modellen til Sæbostad er hennes egen slektsgård, Myklebust. I romanene veksler hun mellom beretninger om dramatiske hendelser og skildringer av livet i bygda til hverdags og fest, både på storgårder og i fattigmannshjem. Persongalleriet er stort, og flere av enkeltpersonene er skildret med betydelig psykologisk innsikt, samtidig som den historiske helheten og de sosiale og religiøse motsetningene, som er et hovedtema, trer klart frem. Til verkets fremste kvaliteter hører den livfulle og rotekte dialektformen beretningen er formidlet i.

Senere gikk hun over til å skrive samtids- og fremtidsromaner der hun tok opp aktuelle samfunnsspørsmål. Kristi sine søner handler om unge stoffmisbrukere, og fremtidsromanen Våge å tenkje tar for seg øst/vest-konflikten fra en uvant synsvinkel. Dystre fremtidsvisjoner og katastrofestemninger preger hennes to siste romaner, Tynn hinne og Utbrot. Den siste er en bygderoman som gir assosiasjoner til Menneske og maktene av Olav Duun.

Schumann utgav også novellesamlingen Fotfolk og diktsamlingen Sky fuglar, som ble hennes siste bok. Her skriver hun på en gripende måte om sorgen over tapet av en sønn som omkom i en flyulykke 1969, et tap hun aldri helt kom over.

Schumann var en aktiv deltaker i kulturlivet i distriktet. Hun ble mye brukt som oppleser og foredragsholder, og hun leste også opp dikt til jazzakkompagnement i Molde. Da regionteatret i Molde ble etablert, tok hun initiativ til foreningen Teatrets venner, og hun var også primus motor i Naustet vårt, som arrangerte kunstutstillinger og viseverksted under jazzfestivalen i Molde.

1974 mottok Schumann Skjelderup-prisen, 1980 Gyldendals legat, og 1983 ble hun tildelt Møre og Romsdals fylkeskulturpris.

Verker

  • Korset under Skuggefjellet, roman, 1969
  • Jomfru Maria på Sæbostad, roman, 1971
  • Femja, roman, 1973
  • Kristi sine søner, roman, 1977
  • Fotfolk, noveller, 1980
  • Våge å tenkje, roman, 1983
  • Tynn hinne, roman. 1986
  • Utbrot, roman, 1989
  • Sky fuglar, dikt, 1992

Kilder og litteratur

  • Møre og Romsdal. Bygd og by i Norge, 1977, s. 308–309
  • J. Sæbøe: Litteraturen i Romsdal. Frå andre verdskrig til tusenårsskiftet, Molde 1999, s. 24–25
  • opplysninger fra den biografertes datter Britt Schumann