Faktaboks

Marius Røhne
Marius Ingolf Røhne
Født
25. april 1883, Løten, Hedmark
Død
30. august 1966, Oslo
Virke
Hagearkitekt
Familie
Foreldre: Bonde Mons Røhne (1839–1925) og Inger Marie Jakobsdatter Helseth (1845–1919). Gift 1) med Ingeborg Marie Gundestrup, København (11.8.1881–3.12.1957), datter av fyrstikkfabrikant Emil Gundestrup (f. 1838) og hustru Manne Marie (f. 1840), ekteskapet oppløst 1938; 2) 27.7.1938 med Astri Alfrida Mathilde Viddal f. Thunberg (26.9.1900–22.11.1978), datter av møllemester Carl Alfred Thunberg (1860–1935) og Elin Mathilde Lindberg (1864–1948).

Marius Røhne var den første hagearkitekt i Norge og gjorde en banebrytende innsats for Oslo som en moderne grønn by.

Etter lærlingeår i gartnerfaget tok Røhne toårig utdannelse ved Den Kgl. Have- og Gartnerlæreanstalt ved Rosenborg Slott og praksis hos den kjente landskapsgartner Edv. Glæsel i København. Han ble opptatt ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) 1909 og ble cand.hort. 1911. Så fulgte to praksisår som “Havetekniker og Konduktør” hos hagearkitektene I. G. Andersen i København og R. Hoemann i Düsseldorf. Her fikk Røhne innblikk i nye faglige ideer som betonte hagenes og parkenes arkitektoniske form og sosiale funksjoner. Han brakte dette med seg da han etablerte seg som privatpraktiserende hagearkitekt i Kristiania 1913. Året etter fikk han sammen med anleggsgartner Nickelsen i oppdrag å utføre den parkmessige planlegging av jubileumsutstillingen på Frogner. Resultatet vakte oppsikt. Kunsthistorikeren C. W. Schnitler gav en begeistret omtale. Her fikk vi for første gang se moderne hageanlegg i europeisk stil med “holdning, formtukt og sammenhæng”, skrev han.

Da Kristiania opprettet parkvesenet som egen kommunal etat 1916, var Røhne selvskreven som etatsjef og bygartner. Han gjorde til en merkesak at parkene skulle være et velferdsgode som skulle brukes, og startet med å fjerne alle gjerder rundt dem. Skeptiske spådommer om hærverk slo ikke til. Publikum satte pris på det han gjorde. I nært samarbeid med en av de fremste pionerer for sosiale reformer, Fernanda Nissen, fikk han slått fast at barns utemiljø er et kommunalt ansvar, og i løpet av 1920-årene ble det etablert over 20 lekeplasser rundt om i byen.

De spredte og klattvise parker som byen hadde, så Røhne som lite tilfredsstillende. Hans mål var å få til et system av parker og grøntarealer, knyttet sammen i et nettverk av turveier fra bebyggelsen ut i marka. Ideen fikk gjennomslag i Harald Hals' generalplan for Oslo 1929. Arbeidet med å omforme breddene langs Akerselva til en grønn parkåre begynte 1918, men ble først fullført lenge etter Røhnes levetid. Totalt oppnådde han at det offentlige parkareal i byen ble fordoblet. Hans største prosjekt var å sikre den 2000 dekar store Ekeberg-eiendommen som friareal. Sterke interessekonflikter gjorde at saken først var i havn 1948.

1948 ble Oslo slått sammen med nabokommunen Aker. Røhne var imot den nye forvaltningsmodellen for etaten og valgte å gå av før ordinær pensjonsalder. Tiden etter nyttet han til å skrive Oslo parkvesens historie. 1951 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for parksaken, og 1958 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen.

Røhne var en flittig skribent i fagtidsskrifter og dagspresse og hadde sine meningers mot med til dels skarpe synspunkter. Han var også en aktiv organisasjonsmann og ble ved store åremålsdager omtalt som en mann med mange venner. Han var med og opprettet Norsk Gartnerforening 1910, var formann der i tre år og ble senere æresmedlem. Likeens var han med og stiftet Norsk Hagearkitektlag (senere Norske landskapsarkitekters forening) 1929 og ble lagets første æresmedlem 1938. Som medlem av departementskomiteer for gartnerutdanningen i Norge var han pådriver for å få opprettet Statens Gartnerskole 1917.

Grønnstrukturen i byer og tettsteder er i dag et prioritert emne i offentlig arealpolitikk og planlegging. Grunnlaget for dette ble ikke minst lagt gjennom Marius Røhnes pionerinnsats og det eksempel han viste i sitt arbeid for Oslo kommune.

Verker

  • Oslo kommunale park- og grønnanlegg 1810–1948, 1949

Kilder og litteratur

  • O. Lund: “Bygartner Røhne 50 år” i Norsk Gartnerforenings Tidsskrift nr. 23/1933, s. 19–20
  • T. Andersen (red.): Norske Hagebruksfunksjonærer og Hagebrukskandidater, 1936
  • M. Røhne: Oslo kommunale park- og grønnanlegg 1810–1948, 1949
  • portrettintervju: “Vakre parkanlegg gir god oppdragelse”, i Nationen 7.4.1951
  • O. Lund: “Bygartner Røhne 70 år”, i Gartneryrket 1953, s. 323
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • nekrolog i Aftenp. 31.8.1966
  • M. Bruun: “Visjon og virkelighet”, i I. F. Tønnessen og D. Tveito (red.): Den grønne by. Oslo park- og idrettsvesen gjennom 75 år, 1991, s. 14–32

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Eyvind Engebretsen, 1952; Frimurerlogen, Oslo

    Fotografiske portretter

  • Fotografi i Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 22.4.1933
  • Fotografi i Norske Hagebruksfunksjonærer og Hagebrukskandidater, 1936
  • Fotografi i Nationen 7.4.1951