Dansk-norsk, senere dansk dronning. Foreldre: Karl landgreve av Hessen-Kassel (1744–1836) og Louise av Danmark (1750–1831). Gift 31.7.1790 på Gottorp slott i Slesvig med sin fetter kronprins, senere kong Frederik 6 (1768–1839). Datterdatter av kong Frederik 5 (1723–66).

Marie Sofie Frederikke var den siste av de dansk-norske unionsdronningene. Hun besøkte aldri Norge, i motsetning til hennes far og bror, som begge gjorde seg bemerket som øverstkommanderende for den norske hær i perioder.

Landgrevinne Marie Sofie Frederikke vokste opp i Slesvig, hvor hennes far var stattholder og holdt hoff på slottene Gottorp og det nærliggende Louiselund; moren var søster av den sinnssyke kongen Christian 7. Knapt 23 år gammel ble Marie gift med sin fetter kronprins Frederik, den senere konge Frederik 6. Hennes far landgreven var den drivende kraft bak ekteskapet, som ble gjennomført til tross for motstand fra regjeringen, som mente at den hessiske innflytelse var stor nok. Det er heller ingen tvil om at landgreve Karl ønsket å ha innflytelse på svigersønnens politiske handlinger. Det er blitt hevdet at det var Frederik 6s stahet som gjorde at ekteskapet ble gjennomført, da presset i motsatt retning var sterkt.

Bryllupet ble feiret på Gottorp slott, og festen etterpå varte i to måneder. Kronprinsessen holdt et storslått inntog i København, fulgt av en livlig folkefest. Hun fulgte 1808 sin mann til det militære hovedkvarter i Holstein og ble dronning samme år, da hennes sinnssyke svigerfar, kong Christian 7 døde. Hun stod deretter ved sin manns side i de vanskelige årene da kongen mistet Norge, og hun var regent mens kongen deltok på fredskongressen i Wien 1814–15.

Kongeparet ønsket ikke å gjennomføre en kroning så lenge landet var i krig, og de ble først salvet i Frederiksborg slottskirke 1815. Da Frederik og Marie ikke fikk noen sønner som kunne arve tronen, ble det sterk oppmerksomhet omkring dronningens slektninger. Hennes søster Louise Caroline var gift med hertug Wilhelm av Holstein-Beck, og dronningen overtalte kongen til å gi svogeren hertugdømmet Glücksburg med slott og godser i Sønderjylland. Louise og Wilhelms sønn Christian (den senere kong Christian 9) flyttet 1832 til København og ble behandlet som kongeparets egen sønn.

Som enke opplevde dronning Marie revolusjonen 1848, da tyskerne i Slesvig og Holstein gjorde opprør mot det danske styret. Dronningen forstod ikke den nasjonale bevegelsen, men hun tok seg svært nær av de bruddene innen familien som ble et resultat av hendelsene. Mange av hennes nære slektninger deltok i opprøret og ble ikke mer mottatt i København.

Kongeparets ekteskapelige forhold ble stadig dårligere, og kong Frederik levde fra 1818 med sin elskerinne, fru Dannemand, som han hadde flere barn med. Ektefellene holdt imidlertid fasaden og fremstod utad som et lykkelig par, som levde i en borgerlig idyll. De residerte ofte på Frederiksberg slott og kunne da opptre svært uformelt. Berømte var kongeparets seilturer på Frederiksberg kanal.

Dronning Marie levde tilbaketrukket og fødte 8 barn, hvorav seks døde som små. Kun to døtre overlevde moren, nemlig arveprinsesse Caroline, gift med arveprins Frederik Ferdinand, og prinsesse Vilhelmine.

Privat interesserte dronning Marie seg for genealogi, og hun utgav 1822–24 Supplement-Tafeln zu Joh. Hübners genealogischen Tabellen, et tillegg til et eldre genealogisk verk over europeiske fyrstehus.

  • E. Jørgensen og J. Skovgaard: Danske Dronninger, København 1909–10
  • biografi i H. Lande og Å. Gran: Norges konger og dronninger i tusen år, 1945
  • S. Cedergreen Bech: biografi i DBL3, bd. 9, København 1981
  • G. Jensen: biografi i S. Heiberg (red.): Danmarks dronninger i tusind år, København 2000, s. 82–85
  • Maleri (brystbilde) av Jens Juel, ca. 1790; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark
  • Pastell (brystbilde) av C. Hornemann, 1813; sst
  • Se også ikonografi i DBL3, bd. 9, 1981, s. 424