Samisk sanger og musiker. Foreldre: Småbruker og snekker Josef Boine Olsen (1922–90) og Kirsten Vuolab (1924–91). Gift med forlegger Åge Persen (26.9.1957–), ekteskapet oppløst.

Mari Boine er en produktiv og nyskapende musiker som arbeider i grenselandet mellom samisk og annen folkemusikk, rock og jazz.

Mari Boine vokste opp i hjertet av Sameland, i bygda Gámehhisnjárga ved Karasjok, og fikk impulser fra samisk kultur og fra den pietistisk-religiøse kulturen som hennes familie var en del av. Læstadianernes salmesang var en av hennes første musikalske påvirkninger, og senere ble den samiske joik-tradisjonen en viktig inspirasjonskilde. Hun har aldri holdt seg ensidig til den tradisjonelle samiske musikken, men har skapt sin egen stil bygd på mange forskjellige musikalske kilder og påvirkninger.

Hennes kunstneriske uttrykk er preget av barndommens opplevelse av konflikt mellom religion og samisk tradisjon, og mellom storsamfunnets normer og den lokale kulturen i nærmiljøet. Hun opplevde nedvurdering og diskriminering av sin kultur og sin bakgrunn både utenfra – fra det norske storsamfunnet – og innenfra, gjennom fordømmingen av tradisjonell kultur og religion fra den pietistiske bevegelsen som stod sterkt i lokalsamfunnet.

Mari Boine tok lærerutdanning ved Distriktshøgskolen i Alta, og arbeidet noen år som lærer, men gav opp lærerjobben for å ofre seg mer for musikken. Allerede på sin første plate, Jaskatvuoða Manná (1985), tar hun flere kraftige oppgjør med sitt eget oppvekstmiljø og med det norske samfunnets overgrep mot samene. Hun går til angrep på de holdninger hun selv ble møtt med av skolen hun gikk på, og synger om at både samisk kultur og samisk språk ble diskriminert og betraktet som verdiløse. Musikalsk er denne platen en viseplate med pop/rock-preg, og det var først i de følgende årene at Mari Boine utviklet sin musikk til et sterkt, originalt og personlig uttrykk.

Med Gula Gula (1989) fikk Boine sitt gjennombrudd, både i Norge og internasjonalt. Platen ble først gitt ut i Norge, senere også av verdensmusikk-plateselskapet Real World Records. En viktig person bak dette selskapet er Peter Gabriel. Han inviterte Mari Boine og hennes gruppe til å delta på en kombinert musikkfestival og musikkworkshop, “A Week in the Real World”, i Storbritannia, noe som resulterte i medvirkning på to plater der de bidrar i samspill og improvisasjoner med musikere fra mange deler av verden.

Det musikalske uttrykket som hadde modnet og utviklet seg hos Mari Boine frem mot utgivelsen av Gula Gula, kjennetegnes av en moderne uttrykksform med elektriske instrumenter, kombinert med tradisjonelle elementer fra både samiske og andre musikkformer. Joik og samiske instrumenter, som rytmeinstrumentet runebomme, brukes sammen med rock/pop-inspirerte gitarer og andre elektriske instrumenter, men musikken tar også opp i seg folkemusikalske elementer fra andre kulturer, f.eks. fløyter og strengeinstrumenter fra Sør-Amerika.

Gjennom konsertturneer og plateutgivelser har Boine videreutviklet sin musikk i samarbeid med sin faste gruppe, Mari Boine & Band, frem til og med 1998. Responsen på hennes musikk har vært særlig stor i utlandet, noe som har ført til at hun har tilbrakt mye tid på turneer i Europa. 1994 skrev hun bestillingsverket Leahkastin for Vossajazz. Hun har også laget musikk for film og fjernsyn; 1995 komponerte hun musikken til og spilte den eneste rollen i Mona J. Hoels kortfilm Vuolgge mu mielde bassivárrái (Bli med meg til det hellige fjell). 1996 gav hun ut konsertplaten Eallin, med opptak fra europaturneene, og 1998 kom Bálvvoslatjna/Room of Worship, som markerte en endring i musikalsk stil i retning av et mykere og mere melodisk uttrykk.

I tillegg til å spille inn egne plater har Mari Boine også markert seg i samarbeidsprosjekter med andre. 1990 deltok hun i en verdensomspennende musikkstafett, “One World – One Voice”, der forskjellige artister spilte inn sine bidrag til en CD bygd over et felles grunntema. 1991 laget hun sammen med Ole Paus og Kari Bremnes CD-platen Salmer på veien hjem, der hun tolket noen av de salmene hun kjente fra sitt barndomsmiljø. 1992 sang hun ved åpningen av FN-året for verdens urbefolkninger. Boine har også fått sin musikk tolket av andre artister, bl.a. Jan Garbarek, som har hatt med hennes komposisjoner på flere av sine plater.

Mari Boine har mottatt en rekke priser og utmerkelser, bl.a. flere Spellemannpriser, Ole Vig-prisen og Nordisk sameråds ærespris. 2003 mottok hun Nordisk Råds Musikkpris.

    Plateinnspillinger

  • Jaskatvuoða Manná (Etter stillheten), 1985
  • Gula Gula (Hør stammødrenes stemme), 1989
  • Salmer på veien hjem (sm.m. K. Bremnes og O. Paus), 1991
  • Møte i Moskva, 1992
  • Goaskinviellja (Ørnebror), 1993
  • Orbina, 1993
  • Leahkastin, 1994
  • Eallin, 1996
  • Bálvvoslatjna/Room of Worship (Offerstedet), 1998
  • Remixed /Oðða Hámis, 2001
  • Eight seasons – Gâvcci Jahkejuogu, 2002