Opprørskonge. Foreldre er ikke kjente. Eventuelt ekteskap er ikke kjent.

Magnus Bladstakk var den siste lederen av ribbungenes flokk. Det er ingenting kjent om hans bakgrunn og slekt.

Siden vinteren 1219–20 hadde det stort sett vært kamp om makten på Østlandet mellom birkebeinere og ribbunger. 1227 bad imidlertid ribbungene om grid og fikk det. I Oslo overgav deres konge Knut Håkonsson seg til birkebeinernes konge Håkon Håkonsson sammen med mange av sine beste menn. De fleste av ribbungene fikk nå gode vilkår, men ikke alle.

De som av forskjellige årsaker ikke ventet seg noen grid, drog opp i Marker. En mann som het Magnus Bladstakk, bandt seg til dem og kalte seg konge. Slik sagaen fremstiller dette, var det Magnus selv som tok dette initiativet overfor restene av det som en gang hadde vært en reell utfordrer til birkebeinerne om makten på Østlandet. For kong Håkon var det nå viktig å opprettholde freden som endelig var oppnådd etter år med krigsforberedelser og felttog. Så da kongen fikk greie på dette med Magnus, sendte han Harald fra Lauten, en av ribbungenes ledende menn, østover for å se om han kunne få tak i denne Bladstakk. Men da Magnus fikk vite om Harald, hadde han mistanke om at han ikke var til å stole på, og lot ham derfor drepe. Magnus hadde tydeligvis ingen umiddelbare planer om å oppgi sitt foretak.

Kong Håkon hadde samtidig med dette sendt brev øst til Värmland hvor det stod at enten fikk bøndene bestemme seg for å drive denne ufredsflokken ut av bygdene sine, eller så skulle han selv fare dit å gjøre det hett for dem, som under felttoget to år tidligere. Da bøndene fikk brevet, holdt de rådslagning, og de bestemte seg for å følge kong Håkons oppfordring. De samlet seg i flokk og fór mot Magnus. Värmlandsbøndene fikk tak i ham, og han ble hengt sammen med noen av sine menn. Magnus Bladstakks karriere som konge og flokkleder ble av kort varighet.

“Og hermed ender historien om ribbungene,” står det å lese i Håkonssaga. Men kan man egentlig si at den selvopphøyde konge Magnus Bladstakk representerte det samme som Sigurd Ribbung og Knut Håkonsson, de konger han angivelig fulgte som leder for motstanden mot birkebeinerkongedømmet, eller representerte han faktisk noe helt annet? Med forliket mellom kongene Håkon og Knut og deres menn 1227 kan vi si at det lokale aristokratiet på Østlandet endelig sluttet fred med birkebeinerkongedømmet, og dermed endte historien om de egentlige ribbungene. Magnus Bladstakk og de menn som samlet seg om ham, representerte noe annet, og derfor vant de heller ingen større oppslutning.

Ved sin død ble Magnus Bladstakk likevel på et vis knyttet til kampene mellom ribbunger og birkebeinere. For bøndene i Värmland gikk til aksjon mot Magnus og hans menn under trussel om gjentakelse av kong Håkons tidligere felttog mot ribbungene. De umiddelbare resultatene av den militære aksjonen 1225 hadde ikke vært særlig oppløftende for birkebeinerne. Kong Sigurd og hans støttespillere hadde i slutten av året fått kontroll over hele Opplandene. Når värmlandsbøndene hengte Magnus, kan det på en måte betraktes som det mest konkrete resultatet av kong Håkons felttog våren 1225. Men Magnus Bladstakk og de personer han hadde knyttet til seg, kan altså ikke sies å representere ribbungene, som den siste maktkonstellasjon med vedvarende organisert motstand mot birkebeinerkongedømmet og dermed også mot riksenheten.

  • H. Koht: biografi i NBL1,bd. 9, 1940
  • “Håkon Håkonssons saga”, i Norges kongesagaer,bd. 4, 1979
  • K. Arstad: “Ribbungopprør, riksenhet og enekongedømme”, i Collegium Medievale,bd. 8, 1995