Magnus Berg var den første norske billedkunstner, og den eneste fra barokktiden, som utmerket seg internasjonalt, og den første i dobbeltmonarkiet som ble beæret med en biografi. Hans kunstneriske suksess ble en spore for de norske kunstnerne som kom etter ham. Fremdeles regnes han som en av Europas aller fremste elfenbenskunstnere.
Lite er kjent fra Magnus Bergs oppvekst i Norge. Farens foreldre var velstående gårdeiere i Gausdal med flere akademikere i den nærmeste familie, men Magnus var allerede som 16-åring tjener for “malerpresten” Henning Munch i Vågå. Hans anlegg for treskjæring ble trolig stimulert her, og senere, da han var tjener for Norges stattholder og kongens halvbror, U. F. Gyldenløve i København, førte hans kunstneriske evner til at han ble kongens protesjé. En pokal i valbjerk han laget i Danmark 1690, viser et mesterlig håndlag med kniven. Ingen arbeider fra Norge er bevart.
1690–94 satte kongen ham i lære hos hoffmaleren Peder Andersen Normand på Frederiksborg slott og bekostet deretter hans fireårige studieopphold i utlandet. Berg var bl.a. i Italia og trolig elev av Romas mest prominente maler, Carlo Maratti. 1698 ble han imidlertid hjemkalt fra Paris på grunn av rykter ved kronprinsens hoff om at han “lagde sin Tid ilde an og lærte intet”. Kongen tok ham til nåde igjen, og Bergs utkast til et stort takmaleri, Christian 5s apoteose, kan tyde på at han skulle få utføre representasjonsbilder i et planlagt slott på Amalienborg, tegnet av Nicodemus Tessin d.y.
Kongeskiftet 1699 gjorde Bergs stilling utrygg og førte ham inn i depresjon og religiøs krise. Han fikk likevel utføre et par takmalerier i det nye Frederiksberg slott, før Frederik 4 i 1703 utnevnte ham til “Hoff-Ritzmeister”, dvs. tegnelærer for kongebarna og pasjene – en klar degradering. Hans egne malerier er i dag forsvunnet, men en kopi av et maleri av Maratti viser at han var dyktig nok som maler. Berg ble tidlig rammet av en livslang nevrologisk plage, trolig arvelig essensiell tremor, som gav ham sterkt rystende hender. Dette kan ha medvirket til at han helt sluttet å male, samtidig som kongen ca. 1707 fratok ham noen store maleoppdrag.
1707 søkte Berg forgjeves om å få bli forvalter av Kunstkammeret. Men som tegnelærer hadde han nærmest en sinekyre med god lønn og mye fritid. Det gav ham en enestående posisjon blant hoffkunstnerne og mulighet til å dyrke sine skulpturelle evner uavhengig av salg. Hans kunstteoretiske skolering som maler kom også til nytte, da han nå tok til å lage relieffer i elfenben fra elefant. Dette var da en høyt vurdert kunstart ved de europeiske fyrstehoff.
Bergs relieffer særpreges av et ofte løvtynt bunnplan med glidende overganger fra lav- til høyrelieff og med enkelte deler løsrevet eller abrupt utskytende fra billedflaten. Motivene er bibelske, gresk-mytologiske, allegoriske eller kongeapoteoser. I pakt med tidens eklektisisme har han lånt en og annen figur bl.a. fra Rafaels, Ann. Carraccis, Renis, Poussins og Marattis bilder, men han skapte også selv mange originale komposisjoner i en akademisk-klassisistisk barokkstil med dramatisk-illusjonistiske innslag. Innflytelse fra Berninis tritonfontene kan spores i den store, figurrike og unikt utformede pokalen Vannets element, som han arbeidet på i årevis.
Frederik 4 kjøpte aldri noe av ham, men hvert år forærte Berg dronning Louise et relieff. På en badereise 1722–23 solgte han relieffer for en høy pris til konger og fyrster i Dresden, Wien og Kassel, og besøkte også Praha, Hannover, Rotterdam og Amsterdam og kjøpte mange bilder til sin store malerisamling. Etter reisen gikk han over fra å lage figurrike bilder til å fylle billedflatene med få figurer eller bare én. Hans eget levevis fra han ble enkemann ca. 1705, gjenspeiles i de mange fremstillinger av en eremitt, apostel eller evangelist som leser eller skriver i en bok. Bergs siste arbeid fra 1730 var en hyllest til Frederik 4. Det var hans største relieff, laget av fire store stykker elfenben fra en usedvanlig fin og svær støttann gitt ham av kongen, som nå omsider måtte anerkjenne hans kunstneriske talent.
Rosenborg slott i København har utstilt 40 elfenbensarbeider av Berg, bl.a. hovedverker som Nedtagelsen fra korset (1711), Johannes døper Kristus, Judas, Paulus, Frederik 4s apoteose (1728–30) og pokalen Vannets element (ca. 1710–1723). Fremragende er også Frederik 4 til hest (ca. 1720) i Hamburg, Gravleggelsen (1710) i Wien og Korsfestelsen (1716), som Nasjonalgalleriet i Oslo ervervet 1998. Berg er ellers representert i museer i Arendal, Hillerød, Kassel, Stockholm og i Kunstindustrimuseet i Oslo. Hans relieffer er svært eksklusive og finnes sjelden i privat eie utenom fyrstehusene. Noen relieffer i elfenben og alle kobberstikk og forarbeider i voks er forsvunnet. Bare tre tegninger kan påvises å være hans, og 66 arbeider er tillagt ham på usikkert eller feilaktig grunnlag. Hans arbeider har vært vist på utstillinger i Oslo (1930), London (1948) og København (1987) og på minneutstillingen “Magnus Berg” 1989.
Berg sluttet seg tidlig til radikalpietistene, som gikk sterkt imot den ortodokse kirkens nattverds- og skriftemålspraksis og sola fide-postulat. I perioden 1707–35 forfattet han 26 til dels store skrifter om dette, hvor han også gikk imot de rikes utnyttelse av de fattige, et korrupt lovsystem, prestenes materialisme og Frederik 4s bigami og krigslyst. Samtidig utdypet han tanker og ideer fra sin omfattende lesning særlig av den mystiske litteraturen, bl.a. var han sin tids flittigste formidler av Jacob Böhmes tanker i Danmark-Norge. På grunn av sensuren ble bare tre av Bergs skrifter trykt, og da i Hamburg, mens de andre sirkulerte i anonyme, håndskrevne kopier – også i Norge og i de tyske stater. 1733 ble han anmeldt, med fare for landsforvisning, for å ha spredt falsk lære. Berg avfattet da et forsvarsskrift og ble ikke straffet.
Han nøt stor velvilje fra den pietistiske Christian 6, som 1731 gav ham 50 prosent lønnsøkning mot straks å få overta hans elfenbensarbeider. Likesom mange norske slektninger og de 12 københavnske fattiglemmer han i årevis hadde underholdt, ble kongen rikelig betenkt i Bergs testamente og fikk anledning til å velge ut en rekke malerier som i dag er i Statens Museum for Kunst i København.