Husfrue. Foreldre: Odd Bottolvsson på Finne og Botild Torsteinsdatter av Månsta-ætten. Gift 1) ca. 1438 med ridder Bengt Harniktsson (død ca. 1446); 2) ca. 1449 med Sigurd (Skaktavl?) på Grefsheim (død ca. 1457); 3) før 1458 med ridder og riksråd Alv Knutsson (ca. 1420–1496). Mor til Karl Sigurdsson (ca. 1450–1487), Knut Alvsson (ca. 1455–1502) og Odd Alvsson (ca. 1460–1497); morfars mor til Gørvel Fadersdatter (ca. 1510–1605).

Fru Magnhild var husfrue på Grefsheim ytterst på halvøya Nes på Hedemarken fra ca. 1449 til hun døde 1499.

Magnhild Oddsdatter var selv av adelig slekt og var enke da hun knapt 25 år gammel ble gift med Sigurd på Grefsheim, trolig av Skaktavl-ætten. Som husfrue tok hun hele tiden aktivt del i styringen av denne adelige setegården og dens underliggende gods, som var lokalisert på de østlandske flatbygdene og i Gudbrandsdalen. Etter Sigurds død bestyrte hun Grefsheim-godset på vegne av sin eneste sønn i dette ekteskapet, Karl Sigurdsson. Karl valgte imidlertid en geistlig karriere og overlot driften av sitt fedrenegods til moren og stefaren.

Fru Magnhild var en aktiv godsforvalter. Hun kjøpte og arronderte (samlet) eiendommer på Hedemarken, oftest sammen med sin tredje ektemann, herr Alv, men også på egen hånd, da han jevnlig var opptatt med politiske gjøremål som medlem av det norske riksrådet fra ca. 1455. Gjennom arv og giftermål og en omfattende eiendomshandel ble Alv Knutsson og Magnhild Oddsdatter innehavere av det største verdslige godskomplekset i Norge i sin samtid. Eiendommene omfattet – i tillegg til Grefsheim-godset – Giske-godset på Sunnmøre, Sudrheim-godset (Sørum) på Romerike, deler av Bjarkøy-godset i Nord-Norge og Finne-godset på Vestlandet. Det er bevart en rekke diplomer om disse eiendomshandlene, hvor fru Magnhild i flere tilfeller var den aktive part. Eiendomstransaksjonene gir inntrykk av at ekteparet drev en type aktiv “storgodsdrift” i egen regi, bl.a. rundt sin setegård Grefsheim. En slik aktiv godsdrift var uvanlig i Norge på denne tiden, da de fleste adelige godseiere bare fikk renteinntekter av sitt leilendingsgods. Alv Knutssons slekt, Tre Roser, var trolig den mest velstående norske adelsfamilien på 1400-tallet.

Fru Magnhild og herr Alv oppholdt seg jevnlig både på Vestlandet og på Østlandet. Mannen deltok i møtene både i den vestlandske og den østlandske avdeling av det norske riksråd i siste halvdel av 1400-tallet. Fru Magnhild synes ved oppholdene på Vestlandet å ha vært opptatt av å ha kontroll med sitt jordegods i denne landsdelen.

Fru Magnhilds sønn Karl Sigurdsson gjorde en rask geistlig og verdslig karriere. Han var biskop i Hamar fra 1476 og høvedsmann på Akershus festning fra 1485. Da han døde 1487, ble det tvist om biskopens arv. Det var fru Magnhild som ikke ville akseptere det testamentet som ble fremlagt av representanter fra Hamar domkirke. Den godshungrige fruen ville ikke godta at noe av sønnens jordegods skulle havne i kirkelig eie, og hun synes å ha vunnet frem med sin sak slik at eiendommene forble i slekten.

Også etter at hun ble enke for tredje gang 1496, fortsatte fru Magnhild med sin godspolitikk. Hun var en aktiv person som utvidet og arronderte sin godssamling helt til sin død.

Ekteparet hadde bestandig en huskapellan på Grefsheim, og som det var vanlig for velstående adelige personer på den tiden, lot de innstifte et eget alter for seg i Hamar domkirke, St. Annas alter, som de knyttet betydelige gaver til.

I ekteskapet med herr Alv hadde fru Magnhild tre barn, sønnene Odd og Knut og datteren Karine. Odd Alvsson støttet moren i striden om halvbroren Karls arv. Odd døde 1497 som høvedsmann på Akershus. Broren Knut Alvsson, den kjente opprørsleder, overtok lenet etter broren, men ble tatt av dage 1502. Det store jordegodset som han hadde arvet etter sine foreldre, ble derfor inndratt av kongen, men ble senere gitt tilbake til slekten og havnet etter hvert hos hans datterdatter Gørvel Fadersdatter.

  • DN
  • L. Hamre: Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1513, 1971
  • P. Ø. Sandberg: “Om ødegårder på Nes”, i Nes og Helgøya (årbok), Nes 1977
  • G. Kolstad: Nes bygdebok, bd. 2, Hamar 1995
  • H. Bjørkvik: Folketap og sammenbrudd 1350–1520, bd. 4 i ANH, 1996
  • DN 1:764