Skuespiller. Foreldre: Bankbokholder Adolf Christian Blanc (1840–1918) og Magdalene Thomsen (1853–1928). Gift 1) 1906 med skuespiller Henning Eriksen (28.2.1878–1.10.1922), sønn av forvalter Kristen Eriksen og Karoline Baltzersen Tomter, ekteskapet oppløst 1915; 2) 1918 med kapellmester Sverre Jordan (1889–1972), ekteskapet oppløst 1949. Brordatter av teaterhistorikeren Tharald Høyerup Blanc (1838–1921; se NBL1, bd. 2).

Magda Blanc var gjennom hele sin lange karriere en av Den Nationale Scenes mest bærende krefter, hvor hun førte den store tragiske linje fra 1800-tallet videre. Hun var Bergens store primadonna i første halvdel av 1900-tallet.

Hun vokste opp i en svært teaterinteressert familie. Faren satt i mange år i styret for Den Nationale Scene og onkelen Tharald Blanc utgav flere teaterhistoriske arbeider. Magda var selv meget musikalsk, og etter middelskolen ble hun sendt til utlandet for videre studier, først til en klosterskole i Paris, og deretter et par år med sang- og teaterstudier i Hamburg. 22 år gammel debuterte hun i hovedrollen i Amalie Skrams Agnete på Den Nationale Scene, som skulle bli hennes arbeidsplass i mer enn 40 år.

Magda Blanc var stor og statelig, og egnet seg derfor godt til de store tragiske roller. Opp gjennom årene spilte hun de fleste av Ibsens store kvinneroller – Hjørdis i Hærmennene på Helgeland, tittelrollene i Fru Inger til Østråt og Hedda Gabler, Agnes i Brand, fru Alving i Gengangere, Rebekka West i Rosmersholm og Ella Rentheim i John Gabriel Borkman. Hun tolket også store Bjørnson-roller, som tittelrollen i Leonarda, Klara Sang i Over ævne I, Halte-Hulda og ikke minst Maria Stuart i Maria Stuart i Skottland. Av andre store dramatiske roller kan nevnes tittelrollene i Wiers-Jenssens Anne Pedersdotter og Schillers Maria Stuart, Judith i Gutzkows Uriel Acosta og hovedrollen i Karel Capeks Moren.

Hun behersket også komedien. I Wiers-Jenssens Jan Herwitz, bergensernes store nasjonalkomedie, fremstilte hun Rasmine Henriksen, og som Madame Rundholmen i Ibsens De unges forbund og Pedersen i Gustav Wieds Erotikk tolket hun rolleskikkelsene med diskrete komiske virkemidler.

Da Magda Blanc 1918 giftet seg med komponisten Sverre Jordan, kom hennes musikalitet til fullt uttrykk. Som resitatør fremførte hun Bjørnson og Griegs Bergljot og Stuckenbergs Historien om en moder (til Sophus Andersens musikk), og hun opptrådte på forskjellige scener med Hamsuns Feberdikte til Sverre Jordans musikk. Sin siste opptreden hadde hun ved Norsk Skuespillerforbunds 50-års jubileumsmatiné høsten 1958.

Magda Blanc hadde Kongens fortjenestemedalje i gull og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1950. Hun mottok Statens kunstnerlønn fra 1954.

  • A. Paulson: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • HEH 1955
  • A. Aarseth: Den Nationale Scene 1901–1931, 1969
  • K. Nygaard og E. Eide: Den Nationale Scene 1931–1976, 1977