Bryggerieier og industrigründer. Foreldre: Skipskaptein Mads Christian Langaard (1774–1854) og Ellevine Ellefsen (1792–1874). Gift 27.11.1846 i Christiania med Lovise Jakobine Knudsen (24.5.1824–11.8.1904), datter av salmaker Knud Knudsen (død 1873) og Karen Hansen. Bror av Conrad Langaard (1823–97); far til Christian Langaard (1849–1922); svigerfar til Jørgen Brunchorst (1862–1917).

Mads Langaard tilhører gruppen av fremragende foretaksmenn i industrialismens første fase i Norge. Han tok initiativet til opprettelsen av Frydenlund Bryggeri i Christiania 1859.

I barneårene fikk han bare tre års undervisning, privat, hos prost Lassen på Evje prestegård i Setesdal, fulgt av et par år i handelslære i Arendal. For øvrig for han til sjøs, der han må ha lært både regning og navigasjon, for 26 år gammel oppnådde han 1841 skippersertifikat og ble skipskaptein, liksom sin far, farfar og oldefar. Samme år flyttet han til Christiania.

Som dyktig kaptein for seilskuter i utenriksfart fikk Langaard nære venner i hovedstaden, blant dem Abraham Hesselberg – skipper som han selv, Justus Heinrich Schwensen – fremstående bank- og finansmann i byen – og salmaker Knud Knudsen, hvis datter han ektet 1846. 1850 oppgav han sjøen og gikk i kompaniskap med handelsborger C. A. Dietrichson i Christiania. Deres firma drev eksport- og importforretninger, særlig i mel og kornvarer.

I 1850-årenes høykonjunktur, skapt av Krimkrigen 1854–57, frihandel og gullfunn i California, ble Mads Langaard velstående. Han startet eget firma 1858, og allerede året etter ble firmaet lignet for en formue på 20 000 spesidaler.

1859 satset Langaard hele sin formue i etableringen av et bryggeri på løkken Frydenlund i Christiania. Frydenlund Bryggeri var allerede fra starten et av byens største aksjeselskaper, med en egenkapital på 100 000 spesidaler. Med seg hadde han sine tre gamle venner Hesselberg, Schwensen og svigerfar Knudsen. Interessentene gikk inn som aksjonærer, hver med 25 000 spesidaler. Tekniske vansker i byggetiden og økonomiske problemer truet hele foretaket. Byggegrunnen i Pilestredet raste ut. Bryggerimesteren viste seg udugelig, og ølet savnet både kvalitet og lagringsdyktighet. For å fullføre anlegget måtte de fire vennene 1860 øke egenkapitalen til 215 000 spesidaler, mer enn det dobbelte av aksjekapitalen. Foretaket levde i fire år på kortsiktige, men fornybare pantobligasjonslån, en anstrengt likviditetssituasjon med høye renter og utsatte utbytter. Mads Langaard, som var selskapets daglige leder, hadde store vansker.

Etter tre år viste det seg at forretningsideen om industriell stordrift var sunn. Tidspunktet for oppstart var gunstig, teknisk, økonomisk og politisk. En ny bryggerimester, ansatt 1863, sørget for ølets kvalitet og holdbarhet, byggegrunnen ble sikret, og maltavgiften som Stortinget hadde innført 1858, var foreløpig moderat. Salget på det lokale markedet i byen innfridde forventningene. Eksportsalg av det nye undergjærede bayerske ølet kom også i gang. Ved å overdimensjonere kapasiteten i utgangspunktet kunne Frydenlund øke produksjonen i en rekke år uten økte investeringer. Stordrift tillot bruk av industrielle produksjonsmåter, basert på mekanisk energi, som forente kvalitet med konkurransemessig pris. Rundt 1870 var suksessen sikret.

Ved siden av arbeidet med den daglige ledelse i Frydenlund 1860–91 fikk Langaard økonomi til å utvide sin virkekrets. Han startet bl.a. Follum Tresliperi 1873 og Lillehammer Dampsag og Høvleri 1876. Ryktet om hans formue og forretningsmessige fremgang gjorde at han ble invitert til å delta som formann eller medlem i en rekke selskaper innenfor industri, bank og forsikring, foruten at han var partseier i bergverk, skog og skipsrederier.

Langaard var gavmild i en tid da rikdom ofte ble forbundet med velgjørenhet. Han sørget bl.a. for boliger til arbeiderne ved Frydenlund og Follum, og han opprettet både sykekasse og pensjonskasse for dem. For sin innsats ble han 1887 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for “allmennyttig virksomhet”.

Mads Langaard var også en foregangsmann når det gjaldt sikring av de fordeler han hadde vunnet i markedet. 1884 ble firmaets merke – en sekstagget stjerne belagt med hans egne initialer “M.L.” — registrert som Norges første beskyttede varemerke. Merket finnes fortsatt på etikettene til Frydenlund-ølet.

Frydenlund Bryggeri fusjonerte med Schous Bryggeri 1962 og med Ringnes Bryggeri 1978, og selskapet er nå en del av Orkla-konsernet. Virksomheten ved bryggeriet i Pilestredet ble nedlagt 1995, og bygningene disponeres i dag av Høgskolen i Oslo.

  • Artikler i Farmand 7.11.1891, s. 336–337 og 29.12.1891, s. 450
  • C. Ihlen: Familierne “Ellefsen” og “Dedekam”, 1898. s. 11–13
  • S. C. Hammer: “Frydenlund Bryggeri”, i Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og billeder, bd. 1, 1914, s. 42–50
  • C. J. Hambro: Frydenlunds Bryggeri. Træk av en norsk bedrifts historie i 75 år, 1934
  • A. Holmsen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • E. Petersen og C. J. Arnholm: Frydenlund Bryggeri 100 år 1859–1959, 1959