Gullsmed. Foreldres navn er ikke kjent. Noe ekteskap er ikke kjent.

Lucas Andersen Steen var Norges fremste gullsmed i renessanseperioden i første halvdel av 1600-tallet. Han hadde et stort gullsmedverksted i Bergen og leverte mange gjenstander av høy kvalitet, også sett i europeisk sammenheng.

Hans fødsel, død og familieforhold er ukjent, men hans yrkeskarriere kan rekonstrueres i grove trekk gjennom bevarte laugsprotokoller og gjennom et rikt gjenstandsmateriale i museer og hos private.

Steen vokste trolig opp i Bergen, og han gikk i lære hos den bergenske gullsmeden Gierdt Frølich 1608–13. De følgende årene var han antakelig på svennereiser i Danmark og/eller Tyskland og kom i nær kontakt med kunsthåndverkermiljøene i Nord-Europa. Han fremviste sitt mesterstykke 1619 og fikk sitt borgerskap som gullsmedmester i Bergen 1620. Med dette hadde han blitt del av det rike kunsthåndverkermiljøet som hadde oppstått i Bergen som et resultat av hansatiden. 1600-tallet var en tid da utenlandske håndverkere var meget viktige i Bergens håndverkermiljø. Steen ble del av et internasjonalt kunsthåndverkermiljø som produserte gjenstander av høy kunstnerisk kvalitet og stor symbolbetydning. Som laugsmedlem var han en del av et privilegert system, der lauget hadde monopol på produksjon av gullsmedvarer i sitt område.

Det er bevart hele 25 arbeider utført i Steens verksted, mye mer enn av noen annen norsk gullsmed fra samme periode. Verkstedet hans må ha vært stort, og i motsetning til de fleste andre gullsmedene ble Lucas Andersen Steen en velstående mann. En rekke læregutter ble innskrevet hos ham. Den siste innførselen i laugsprotokollen er fra 1658, og er det siste dokumentet om hans liv og virksomhet.

Arbeidene hans er preget av nærhet til det danske gullsmedmiljøet, og plasserer ham blant de fremste innenfor den borgerlig pregede renessansegullsmedkunsten i Norden. Ornamentikken han bruker, er hentet fra tyske og nederlandske ornamentstikk.

Vi kjenner hele 7 sølvkanner med Steens stempel, og den største av disse er et praktverk i norsk gullsmedkunst. Det er en sylindrisk kanne som er hele 32 cm høy, med profilert lokk og fotstykke. På lokket og rundt fotstykket er det rikt drevet og støpt dekor. Hoveddelen av kannen er glatt, som typisk for renessansekannene, men den er dekket av gravert dekor som er fremragende utført. Over flaten brer det seg en komposisjon av bladverk, blomster, figurer, fugler og insekter. Dekoren forteller om nær kontakt med Nord-Europas kunstsentra, og insektene er kopiert etter stikk i et naturvitenskapelig verk som ble utgitt 1630. Kannen er nå i Kunstindustrimuseet i Oslo.

I tillegg til de 7 kannene som er bevart fra Lucas Andersen Steens verksted, kjenner vi et drikkebeger, en lav skål med ørehanker og en rekke skjeer av renessansetype.

Steen produserte viktige statusgjenstander til det bergenske borgerskapet, gjenstander som hadde viktige symbolfunksjoner og også var formuesplasseringer i en tid da banker ikke fantes i Norge. Lucas Andersen Steens arbeider er i dag antikviteter som er meget høyt verdsatt.

  • T. Krohn-Hansen og R. Kloster: Bergens gullsmedkunst fra laugstiden, Bergen 1957, reg. s. 367
  • T. Krohn-Hansen: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • H. J. Storesund: 100 norske sølvskjeer. 1580–1780. Type, dekor, symbolikk, 1993
  • J. Fossberg og W. Halén: Arvesølvet. Norsk sølv i tusen år, 1997, s. 34–35