Louise av Mecklenburg-Güstrow vokste opp i et pietistisk miljø og var hele sitt liv preget av en alvorlig religiøsitet. Grunnen til at hun ble utvalgt som dronningemne i Danmark og Norge var antakelig at Frederik 4. så på henne som den hustruen som ville være til minst besvær for ham. Han hadde en rekke utenomekteskapelige seksuelle forbindelser og hadde ingen planer om å oppgi dette tidsfordriv. To ganger giftet han seg «til venstre hånd», første gang i 1703 med Elisabeth Helene von Vieregg, og i 1712 med Anna Sofie Reventlow.
Disse forbindelsene såret og ydmyket dronningen, og hun besvarte fornærmelsene med å iscenesette en rekke svært pinlige konfrontasjoner. Samtiden hadde ikke større sympati for dronning Louise, og scenene ble sett på som en unnskyldning for kongens oppførsel. Dronningens sønn, den senere kong Christian 6., tok morens parti; det samme gjorde hennes svoger prins Carl og svigerinnen prinsesse Sophie Hedevig.
Dronning Louise søkte trøst i en pietistisk religiøsitet, og det virker ikke som om hun var en særlig betydelig kvinne. Kongen var populær hos folket, mens dronningen levde tilbaketrukket og var ukjent for allmennheten.
Som enke bodde Louise på slottet Hørsholm, og hun eide også Rungstedgård og Ebberødgård, begge på Sjælland. I 1704 anla hun en kruttmølle, som var i drift til 1910.
Dronning Louise fikk svært pen omtale i en rekke liktaler, men dette skyldtes i stor grad en befaling fra Christian 6. til de ulike predikantene.
Anna Sofie ble kronet til dronning allerede dagen etter Louises død i 1721.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.