Ingeniøroffiser og jernbaneadministrator. Foreldre: Forvalter ved Bærums Verk, premierløytnant Christen Arentz Segelcke (1801–37) og Sofie Teresia (også Therese el. Tørrese) Bonnevie (1810–96). Gift 23.7.1855 i Kongsberg med sin tremenning Christine Augusta Bonnevie (12.6.1833–14.4.1927), datter av ekspedisjonssekretær, senere borgermester Honoratus Bonnevie (1797–1848) og Sophie Augusta Baumann (1804–95). Svoger til Mathilde Dietrichson (1837–1921) og Jacob Aall Bonnevie (1838–1904); svigerfar til Iver Munthe Daae (1845–1924); filleonkel (fars fetter) til Severin Segelcke (1867–1940; se NBL1, bd. 13).

Lorentz Segelcke var en av pionerene innen jernbaneutbygging i Norge, først som ingeniøroffiser og senere som den første generaldirektør ved Norges Statsbaner. Han var også statsråd i fem år.

Segelckes far døde tidlig, og moren giftet seg på nytt med byfogd Nils Andreas Thrap i Christiania, hvor Lorentz og de to søstrene vokste opp sammen med yngre halvsøsken fra morens annet ekteskap. Etter konfirmasjonen gikk han 1845–48 på Krigsskolen og 1849–52 på Den militære Høiskole, hvor han tok eksamen med utmerkelse. 1849 ble han utnevnt til sekondløytnant i 2. Akershusiske infanteribrigade og 1853 i Ingeniørbrigaden. 1855 ble han ansatt som assistent hos vei-, vann- og broleggingsinspektør Johs. B. Klingenberg i Christiania kommune, men fortsatte parallelt sin militære karriere. 1868 ble han premierløytnant, 1870 stabskaptein, 1872 oberst i armeen og 1880 kaptein i Ingeniørbrigaden. Først 1893 fikk han avskjed i nåde fra krigstjenesten.

1856 fikk Segelcke et stipend på 1480 spesidaler for å studere bygging av jernbaner i utlandet. Da han kom hjem året etter, ble han ansatt som ingeniør på Kongsvingerbanens anlegg og var der til 1862. 1862–72 var han lærer på Den militære Høiskole og 1863–66 også på Krigsskolen. Han underviste blant annet i bygningsteknologi, fortifikasjoner og fortifikasjonstegning. 1866–69 var han dessuten revisor ved jernbaneanleggene og 1869–72 teknisk revisor og assistent i Marine- og Postdepartementet.

Segelcke ble også mye benyttet i ulike tekniske kommisjoner: 1862 ble han sekretær i den permanente Ingeniørkommisjonen, 1878 viseformann, og 1889–1905 var han formann. Han var også medlem av de tre kommisjonene for det tekniske undervisningsvesen av 1860, 1868 og 1878, av befestningskommisjonen av 1863 og av kommisjonene for marinestasjoner (1867), kystforsvaret (1871), revisjon av Hovedbanens kontrakter (1866), reparasjon av Slottet (1871) og tomt for ny regjeringsbygning (1878). Segelcke hadde også mye av ansvaret for moderniseringen av festningsanleggene på Oscarsborg.

1872 ble Segelcke utnevnt til statsråd i Armédepartementet. Denne posten hadde han i fem år, avbrutt 1874–75 av et opphold ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. 1877 ble han konstituert i det nye embetet som trafikkdirektør for statsjernbanene. 1880–1905 var han også formann i Hovedbanens direksjon. 1883 ble statsbanene omorganisert, og Segelcke fikk den nyopprettede stillingen som generaldirektør, en stilling han hadde til han 1899 etter eget ønske gikk av med pensjon. Grunnen til at han valgte å gå av, var uenighet om spørsmålet om utvidelse av Kristiania Østbanestasjon. Han mente at en betydelig kapasitetsutvidelse var nødvendig.

Segelcke ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1873 og til kommandør av 1. klasse 1876. Han var også ridder av Dannebrogordenen og den svenske Svärdsorden. Han bodde de siste årene av sitt liv hos sønnen Christen Arentz Segelcke på Strømmen og døde der 1910. Sønnen var en av initiativtakerne til Strømmen Trævarefabrik, som på slutten av 1800-tallet var en av de første fabrikker i Norge som produserte ferdighus.

  • Udsigt over de under Arbeide værende og sandsynlig i nærmeste Fremtid forestaaende nye Vej- og Bro-Arbeider, i Polyteknisk Tidskrift nr. 4–5/1856
  • Om det smale Spor for Jernbaner hertillands, ibid nr. 15–17/1858
  • Indtægtsberegning med Bilag betræffende den projekterede Jernbaneforbindelse mellem Christiania og Throndhjem (sm.m. H. Krag), tilleggshefte til Polyteknisk TIdsskrift, 1872
  • NFL, b. 5, 1901
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 13, 1958