Faktaboks

Lorentz N. Kvam

Lotentz Normann Kvam. Pseudonymer: Rocambole Pedersen, Karl Borge, Svein Dyre, Espen Ask

Født
9. juli 1891, Kabelvåg i Vågan, Nordland
Død
17. mai 1947, Oslo
Virke
Jurist og forfatter
Familie

Foreldre: Overrettssakfører Martin Kvam (1853–1925) og Karen Sørine Skjerstad (1862–1947).

Gift 19.5.1917 med farmasøytmedhjelper Marie Dietrichson (13.8.1891–23.10.1958), datter av apoteker Paul Wilhelm Dietrichson (1851–1911) og Marie Dybwad (1858–1941), ekteskapet oppløst 1943; 2) 1944 med Anna Margareth Dahl f. Marcussen (f. 5.3.1898), datter av Hanne Emelie Marcussen f. Olsen (f. 1872); farens navn er ikke funnet i tilgjengelige kilder.

Svigerfar til Lars L’Abée-Lund (1910–91).

Lorentz N. Kvam var en norsk forfatter og jurist. Han er mest kjent som kriminalforfatter, men ga han ut bøker under flere pseudonymer. Den mest kjente av hans bøker er Den forsvundne pølsemaker (1919), som under andre verdenskrig ble en kjempesuksess som film med Leif Juster og Ernst Diesen i hovedrollene. Boken er skrevet under pseudonymet Rocambole Pedersen. Han utga også bøker under pseudonymene Karl Borge og Svein Dyre og Espen Ask.

Bakgrunn

Kvam ble født i Kabelvåg. Hans far var overrettssakfører, senere byfogd. Kvam tok examen artium i Ålesund 1909 og juridisk embetseksamen 1913. Han arbeidet deretter som jurist i Sandefjord, Svolvær, Ålesund og Kristiania, før han etablerte sin egen forretning i Kristiania 1918. Han tok advokaturen 1920.

Forfatterskap

Sin skribentkarriere startet Kvam som student; han var redaktør for Studentersamfundets avis i to semestre. Romandebuten kom 1919, da han under pseudonymet Rocambole Pedersen kom med den parodiske kriminalromanen Den forsvundne pølsemaker.

Han utgav flere sangsamlinger fra slutten av 1920-årene og utover, med talende titler som Helan går og Skål kamerater!.

Kvam ble forfatter på heltid 1934, og samme år utgav han under navnet Espen Ask boken Skilsmisseadvokaten forteller, en novellesamling om forunderlige ekteskapsbrudd. Fra da av utgav han stadig nye bøker, både under eget navn og under diverse pseudonymer, og i de forskjelligste sjangere. Han drev også som oversetter, så vidt det var.

Kvam var på alle måter en ganske «allehånde» skribent. Først og fremst huskes han som forfatter av kriminallitteratur, men han skrev også flere guttebøker, ved sidan av at han stod bak blandede samlinger med diverse noveller, tankenøtter, gåter og lignende.

Han benyttet seg av flere forskjellige navn i sin skrivergjerning – Espen Ask, Svein Dyre og Karl Borge – foruten at Rocambole Pedersen dukket opp flere ganger etter debuten. Bøkene ble utgitt på de forskjelligste forlag, fra de store som Aschehoug og Gyldendal til mer underholdningsrettede som Ekko, Nasjonalforlaget og Mortensen.

Kvam skrev også noveller for magasiner og ukeblader som Mystikk, Arbeider-Magasinet og Norsk Ukeblad, og en del av novellene med mer kriminallitterært innhold ble samlet og utgitt i bøkene Det fjerde skuddet og En halv million i nikkel.

Kvam skapte flere norske detektiver i sine kriminalromaner. Den mest omtalte var den 65 år gamle overbetjenten J. J. Klæbo, som ble introdusert i bladet Mystikk 1942. 1942 skrev han den første norske seriøse avhandlingen om kriminallitteratur som fenomen. Lang var den ikke, bare 19 sider, men den tok fenomenet seriøst og er en av de beste slike som er utgitt i Norge, selv om den ble skrevet lenge før kriminallitteratur ble en moteretning.

Kvam var en mann med mange interesser. De viktigste var ifølge ham selv «litteratur, bridge og jakt», og han var glad i å reise. Det skal ikke ha vært mange steder i Norge hvor han ikke hadde vært, men av andre land var det bare Sverige, Danmark og Tyskland som ble beæret med besøk.

Utgivelser

Et utvalg

  • Den forsvundne pølsemaker (pseudonym Rocambole Pedersen), 1919
  • Helan går, visesamling, 1929
  • Skål kamerater!, visesamling, 1930
  • Nu banker bordbenet (pseudonym Rocambole Pedersen), 1934
  • Skilsmisseadvokaten forteller (pseudonym Espen Ask), 1934
  • Frisk luft på tørkeloftet. Raritetsboken 3 (pseudonym Espen Ask), 1938
  • Om norsk kriminallitteratur, 1942
  • Det fjerde skuddet, 1942
  • Hvem drepte dr. Randers? (pseudonym Svein Dyre), 1943
  • En halv million i nikkel, 1945

Litteratur

  • Studentene av 1909, 1935 og 1959
  • Aftenposten 19.5.1947
  • W. Dahl: Dødens fortellere, Bergen 1993
  • N. Nordberg: Døden i kiosken, 2000

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg