Bergverksmann. Foreldre: Faren var prest og magister Christopher Lossius; morens navn er ikke kjent. Gift med Kirsten Andersdatter Bruse, datter av sogneprest Anders Olsen Bruse (død 1659) og Eline Olsdatter Skunk.

Den tyskfødte bergmannen Lorentz Lossius grunnla Røros kobberverk og var verkets direktør de første årene. Men Christian 4s mektige kammertjener Joachim Irgens sikret seg privilegier, overtok som hovedeier og avsatte Lossius.

Opplysningene om Lossius' bakgrunn er usikre. Han skal ha vært sønn av en prest i Göttingen. Antakelig lærte han om bergverk i Harz, kanskje i St. Andreasberg, der bergverksdriften stanset 1624. Flere utvandret derfra til det nye sølvverket på Kongsberg. Lossius ble schichtmester (regnskapsfører) ved sølvverket 1631, og fra 1634 var han schichtmester ved Sandsvær kobberverk, som ble drevet sammen med sølvverket.

Lossius flyttet 1635 til det nye kobberverket i Kvikne i Østerdalen og giftet seg med Kirsten Bruse, datter av sogneprest Anders Olsen Bruse i Tynset. Lossius sluttet som schichtmester 1642 etter noen uregelmessigheter. Han og en annen bergmann skjerpet etter malm i fjellene i Røros-traktene da han via svigerfaren fikk høre om en kobberforekomst ved Rauhammaren. Den fant de to bergmennene 1644. I regi av Lossius, svigerfaren og en annen prest ble det satt i gang prøvedrift, men malmen var fattig. Dette året regnes som starten på Rørosverket.

Omstendighetene omkring det etterfølgende funnet av den store kobberforekomsten som ble Storwartz gruve, er noe usikre. Antakelig var det bonden og jegeren Hans Olsen Åsen som først fant noen steiner med rik kobbermalm og viste dem til Lossius, som siden sporet opp malmforekomsten i fjellet Storvola. Rettigheter ble 1645 utstedt til de to prestene, som sammen med Lossius ble deleiere i det nye selskapet. Smeltehytte ble bygd, og lovende prøvedrift kom i gang 1646.

Samme år ble imidlertid det nye selskapet kuppet av Joachim Jürgens (senere Irgens) fra Holstein, som var kammertjener hos kong Christian 4 og hadde sterk innflytelse ved hoffet. Han sikret seg omfattende privilegier fra kongen og utmanøvrerte grunnleggerne på Røros, slik at han selv ble sittende som hovedeier. Lossius ble direktør for kobberverket, men han kom snart i konflikt med Irgens og ble avsatt 1651.

Lorentz Lossius var den fagkyndige bergmannen som lyktes med å gjøre et fantastisk malmfunn, en drøm som sjelden har gått i oppfyllelse for de utallige som gjennom tidene har skjerpet etter malm. Men lykken ved malmfunnet ble ikke varig. Sterkere krefter med penger og forbindelser til maktens sentrum avgjorde hvem som skulle få utnytte et av norgeshistoriens mest legendariske malmfunn.

  • W. Brandt: Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt. Med flere i samme indgiftede Slægter, Bergen 1863
  • O. Øisang: “Røros kobberverks historie”, i Røros-boka, bd. 2, Røros 1942
  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • R. Støren: Verzeichnis der deutschen Bergleute in Norwegen, manuskript i Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg
  • d.s.: Kvikne kobberverks historie, manuskript i UBO og RA
  • G. B. Nissen: Røros kobberverk 1644–1974, Trondheim 1976