Lorentz Diderich Klüwer var en av Norges første antikvarer. Han utførte et banebrytende arbeid med å kartlegge og avtegne en rekke kulturminner, hvorav flere senere er forsvunnet.
Klüwer tilhørte en gammel offisersslekt av adelig baltisk opprinnelse. Han vokste opp på farens gård i Verdal og var 1804–08 ved Det norske Landcadetcorps (Krigsskolen) i Christiania. Hans lærer, kaptein C. H. I. Sommer, eide en betydelig oldsakssamling, og han stimulerte den unge kadettens interesse for historie og kulturminner. Klüwer ble premierløytnant 1811, kaptein 1815 og major 1823. Fra fredsslutningen 1810 til 1814 arbeidet han med å lage militære kart over det nordafjelske Norge fra Femunden til Snåsa, og 1821 utgav han et Kart over Norges militaire Inddeling.
1812 ble Klüwer adjutant ved generalkvartermesterstaben, og fra 1814 var han adjutant hos generalløytnant greve von Schmettow, som han fulgte på reiser til Christiania og Sverige. Samme år ble han utnevnt til adjutant i den norske generalstab og kammerjunker ved kong Christian Frederiks hoff.
Klüwer utgav 1815 en lærebok for gårdbrukere, Bonde-Praktika, men hans viktigste innsats var å registrere norske kulturminner. Som militær kartograf reiste han mye, og han merket seg en rekke kulturminner, kanskje helst de som hadde et monumentalt preg. Klüwers arbeid med registreringen av kulturminnene er preget av en minutiøs kartlegging. Spesielt viktig er hans dokumentasjon i form av kart, prospekter og beskrivelser av de enkelte anlegg. Blant hans historiske kart finnes et som viser slagstedet på Stiklestad i Verdal, trykt 1822. I det svenske tidsskriftet Iduna fra samme år finnes en rapport om Klüwers antikvariske undersøkelser i og omkring Christiania, illustrert med fire kobberstikk.
Klüwers hovedverk, Norske Mindesmerker, utkom 1823, illustrert med 35 steintrykk. Det var meningen å oversette verket til fransk, men dette lot seg ikke finansiere. Stiftamtmann W. F. K. Christie samlet et tillegg til Klüwers bok, men heller ikke dette ble trykt. Blant viktige manuskripter kan nevnes Norske Mindesmærker, samlede i Aaret 1824. Det finnes også en rekke plantegninger og historiske kart fra Klüwers hånd, bl.a. over domkirken i Trondheim og andre sentrale historiske minnesmerker. Mye av dette materialet ligger som løse innlegg i Schwachs eksemplar av Norske Mindesmerker i Universitetsbiblioteket i Trondheim. Deler av Klüwers materiale var regnet som forsvunnet, men mye har etter hvert dukket opp.
Klüwer samlet også folkeminner, og han gjorde seg tanker om gårdsnavnenes opprinnelse; kanskje har navneforskeren Oluf Rygh lest hans manuskripter. Han forsøkte seg også som poet, men var her mer middelmådig. 1819 ble han tatt opp som det eneste norske medlem av den svenske historisk-romantiske foreningen Götiska Förbundet.
Fra 1811 var Klüwer medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), som i flere år bekostet hans reisevirksomhet. Selskapet hadde problemer i nøds- og krigsårene etter 1807, og det var Klüwer som holdt tradisjonene oppe. Ved hans død falt det antikvariske arbeid nordafjells sammen. Forholdet mellom Klüwer og DKNVS ble etter hvert dårligere, og 1824 solgte han sine manuskripter til Selskabet for Norges Vel. Manuskriptene ble etter hans død oversendt DKNVS med oppfordring om å trykke dem, men dette ble ikke gjort.
Klüwer døde 1825, bare 34 år gammel, “af Vatersodt, foraarsaget af for megen Nydelse”, ifølge en samtidig kommentar. Han ble gravlagt på sørsiden av domkirken i Trondheim, rett ved sørøstre hjørne av søndre tverrskip. Gravstedet vedlikeholdes av Fortidsminneforeningen som en hyllest til en stor antikvar. 1899 ble en gate på Singsaker i Trondheim oppkalt etter ham.
Lorentz Diderich Klüwer var den enslige pioneren i norsk arkeologi, men han døde så ung at det han etterlot seg ikke var å anse som fullført, men påbegynt. Dessverre ble det meste av materialet liggende som uutgitte manuskripter, men i nyere tid er en del utgitt.