Faktaboks

Lise Børsum
Født
18. september 1908, Kristiania (nå Oslo)
Død
29. august 1985, Oslo
Virke
Motstandskvinne og skribent
Familie

Foreldre: Komponist og organist Eyvind Alnæs (1872–1932) og Emilie («Milly») Thorne (1882–1976).

Gift 1930 med lege Ragnar Børsum (11.8.1895–28.11.1992), sønn av lege Herman Børsum (1862–1923) og Johanne Møystad, ekteskapet oppløst 1949.

Lise Børsum

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Lise Børsum
Av /NTB Scanpix ※.

Lise Børsum var en norsk motstandskvinne, skribent og organisasjonsleder. Under andre verdenskrig var hun del av et nettverk som smuglet folk over grensen til Sverige.

Hun ble fengslet i 1943 og satt i fangenskap på Grini og i Ravensbrück. Etter fangenskapet drev hun et uoppslitelig virke for krigsveteranene fra den annen verdenskrig, i Norge som leder av Nasjonalhjelpen og internasjonalt gjennom Den internasjonale kommisjon for bekjempelse av konsentrasjonsleirsystemet. Hun utga også flere erindringsbøker som høstet anerkjennelse og nådde et stort publikum.

Bakgrunn

Lise Alnæs vokste opp i et musikalsk og kunstnerisk orientert hjem, som datter av komponisten og organisten Eyvind Alnæs. Verken hun eller hennes bror Iver fikk lov til å forfølge sine musikalske talenter, begge var gode pianister. Foreldrene anså den musikalske levevei å være for usikker. Foreldrene skilte seg tidlig. Broren debuterte som pianist i Aulaen, men studerte jus og ble advokat; hennes egen utdanning ble kun en forberedelse til ekteskap.

I 1930, 22 år gammel, giftet Lise Alnæs seg med den 13 år eldre legen Ragnar Børsum, og året etter ble sønnen Herman født, datteren Bente i 1934. Både Lise Børsum og ektemannen var habile pianister, og de delte en allsidig kunstinteresse. De første tre årene bodde familien i Bodø, deretter etablerte Ragnar Børsum seg i 1936 med privat praksis i Oslo, og familiens hjem ble en stor villa i Thaulows vei på Volvat. Det var hushjelp og barnepleierske, og Lise Børsums hjem ble under den tyske okkupasjonen en ressurs.

Krigsinnsatsen

Krigsinnsatsen startet som en spontan reaksjon. En tysk emigrant og venn, anti-nazist og humanist, Wolfgang Geldmacher, advarte tidlig mot at det ville bli jødeforfølgelser. I oktober 1942 samlet han en rekke venner og bekjente i Børsums villa og mobiliserte dem til å bringe jøder i dekning. Gjennomarbeidet var aksjonen ikke, hver familie gikk til verks på sin måte. Men mange unngikk arrestasjon. I slutten av november 1942 varslet en norsk politimann Børsums om at jødiske kvinner, barn og gamle stod for tur. Børsums ringte fra kiosker til venner og bekjente.

Lise Børsum kom inn i et nettverk som eksporterte folk over grensen til Sverige. Hun og hennes mann arrangerte også huskonserter, flere jødiske kunstnere opptrådte i hjemmet, her spilte pianisten Ernst Glaser og Robert Riefling med flere. En aprilmorgen i 1943 ble Lise Børsum og hennes mann arrestert. Ragnar Børsum slapp snart ut, men hun ble sittende isolert på Grini. Etter et år ble hun sendt til Ravensbrück, der hun satt til 7. april 1945, da hun ble reddet ut av de hvite bussene fra det svenske Røde Kors.

Erindringsbøker

Fangetilværelsen i Norge og i det tyske KZ-systemet skildret hun med observant detaljrikdom i Fange i Ravensbrück (1946). Boken gjorde dypt inntrykk gjennom sin selvstendige, ikke lidende innfallsvinkel. Da benklemmen ble festet om leggen hennes under avhør, tenkte Børsum «…hadde jeg født barn, kunne jeg vel også klare det som måtte komme». Det skarpe blikket som skildret brutaliteten og fornedrelsen kvinnene møtte, sammen med det Johan Borgen i en anmeldelse kalte «…en stadig understrøm av innadvendt omsorg», gjorde at boken skilte seg ut i den omfattende fangelitteraturen som ble utgitt etter den andre verdenskrig. På to år gikk boken i fire opplag, og den ble senere trykt opp igjen.

I boken Speilbilder (1947) anla Lise Børsum et perspektiv på fangetilværelsen lik den avmakt barnet kan føle overfor voksne. Behandlingen i fangenskapet var skremmende lik overgrep mot barns integritet. Etter krigen reiste hun på foredragsturné land og strand rundt og argumenterte mot fysisk avstraffelse av barn.

Nasjonalhjelpen

Lise Børsum bestemte seg i fangenskap for at hun ville følge opp de titusener som var merket av krigen. Hun kom inn i Nasjonalhjelpens Fond for krigens ofre 1947, der hun etter mange år som styremedlem ble knyttet til staben. Fra 1966 var hun Nasjonalhjelpens daglige leder til hun nådde aldersgrensen 1978.

Børsum nedla en utrettelig oppsøkende virksomhet for å få folk og familier på fote, for å skaffe nødvendig hjelp og økonomisk støtte til krigsskadde og deres etterlatte. Hun var med i Commission Internationale Contre le Régime Concentrationnaire (Den internasjonale kommisjon for bekjempelse av konsentrasjonsleirsystemet) fra starten 1950. Kommisjonen bestod utelukkende av tidligere politiske fanger, og dens oppgave var å bekjempe ethvert konsentrasjonsleirsystem. Den søkte kontakt med regjeringene i alle de land som var beskyldt for å bruke systemet. Noen land slapp kommisjonen inn, andre – som Kina – nektet dem adgang.

Overgangen fra et liv som fange til liv som velstående hjemmeværende husmor passet ikke. Ekteskapet ble snart oppløst, men Lise Børsums hjem forble et fristed av engasjement og entusiasme for hennes to barn. Kunst- og musikkinteressen holdt hun oppe, for fangeerstatningen kjøpte hun seg flygel.

Børsum arbeidet som frilanser i Dagbladet i mange år, og skrev en lang rekke artikler fra sine mange reiser og om sine hjertesaker. Hun sluttet ikke å arbeide, selv etter at helsen sviktet. Hun satt blant annet livet ut som medlem av Det rådgivende utvalg for krigspensjoneringssaker. Lise Børsum var høyt skattet i det internasjonale nettverk av motstandskjempere og mottok hedersmedaljer fra Nederland og Italia.

Som så mange krigsfanger var Lise Børsum storrøyker og fikk langvarig lungeemfysem. Hun døde 1985, 77 år gammel.

Utgivelser

  • Fange i Ravensbrück, 1946, ny utg. 1947, 1968, 1983
  • Speilbilder, 1947
  • Fjerndomstol Moskva. Fra dagens Berlin og Sovjets fangeleirer, 1951

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lise Børsums egne bøker (se ovenfor)
  • Kvinnen og tiden,nr. 21–22, 1946
  • K. Ottosen: Kvinneleiren. Historien om Ravensbrück-fangene,1991
  • d.s.: Nasjonalhjelpen. Et lys i mørket,1997

Faktaboks

Lise Børsum
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392079820

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg