Sanger, musiker, komponist og tekstforfatter. Gift 1) med sanger og musiker Kari Svendsen (5.9.1950–), ekteskapet oppløst; 2) med sanger Shari Gerber (4.1.1952–), ekteskapet oppløst; 3) 8.7.2008 med sanger Torhild Ostad (1969-), ekteskapet oppløst.

Siden slutten av 1960-årene har Lillebjørn Nilsen vært en av de mest sentrale skaperne og utøverne av norsk visekunst. Hans sanger er kjent i alle lag av folket og er blitt en del av den moderne norske kulturarv.

Nilsen vokste opp i Oslo, gikk på Ila realskole og deretter på musikklinjen ved Hartvig Nissen skole. Han var med i Dolphins viseklubb fra starten 1965, og året etter dannet han duoen The Young Norwegians sammen med Bjørn Morisse. Det var fra da av han ble kjent som Lillebjørn. Etter hvert kom også Steinar Ofsdal med i gruppen, som oppnådde stor popularitet i hele landet og rakk å gi ut to album før den ble oppløst 1968.

Fra 1969 satset Lillebjørn på en solokarriere, selv om han tok seg tid til å medvirke i Øyvind Vennerøds anti-narkotikafilm Himmel og helvete. I The Young Norwegians hadde han sunget på engelsk, og han var og er sterkt inspirert av bl.a. amerikansk folk-tradisjon og fremtredende artister innen denne, som f.eks. Pete Seeger. Allerede med sitt første soloalbum 1971 etablerte han seg imidlertid som en av de sentrale norskspråklige sangskrivere og artister. Hans viser ble fra første stund tatt imot av et bredt publikum, og han stod frem som en visedikter med sterkt sosialt og politisk engasjement, men også med en lyrisk og litterært begavet kreativitet.

Debutplaten ble fulgt opp av flere utgivelser utover i 1970- og 1980-årene, alle med viser som er blitt klassikere i den norske visefloraen og som for lengst har etablert seg både i skolebøker og i bevisstheten til de fleste nordmenn. I tillegg til å fremføre egne sanger har Nilsen også gjort mye for å gjøre andres tekster og sanger kjent. 1973 var han en av hovedpersonene i prosjektet På stengrunn, der man satte musikk til Rudolf Nilsens dikt og gjorde disse kjent for store, nye publikumsgrupper. En annen av hans største suksesser er Barn av regnbuen, hans norske versjon av Pete Seegers Rainbow Race.

Det er imidlertid først og fremst med sine egne viser Lillebjørn er blitt en kjent og folkekjær artist. Hans interesse for og kunnskap om både norsk og internasjonal folkemusikk er stor, og han har ofte trukket elementer derfra inn i sin egen musikk. Han spiller selv både hardingfele og andre folkeinstrumenter og har samarbeidet med folkemusikere. Et annet eksempel på hans musikalske teft er samarbeidet med jazzgruppen Hot Club de Norvège, som resulterte i en av hans mest kjente sanger, Tanta til Beate. Den er faktisk blitt eksportert til det franske jazz- og sigøynermusikkmiljøet den i utgangspunktet ble inspirert av og er gått inn i repertoaret der. Av andre sanger som er blitt allemannseie, må nevnes Bysommer, Stilleste gutt på sovesal 1, Se alltid lyst på livet og Crescendo i gågata. Ellers har han markert seg som tolker av barnesanger, og han har gitt ut både barneplater og sangbøker for barn.

Nilsen er også en av de relativt få norske artistene som har gjort seg bemerket utenfor landets grenser. Han har turnert både i andre skandinaviske land og i USA, der han har opptrådt på konserter med publikum på opptil 60 000 mennesker.

I slutten av 1970-årene dannet Lillebjørn gruppen Ballade! sammen med Birgitte Grimstad, Åse Kleveland og Lars Klevstrand, og gav ut to plater med dem der han stod for det meste av det originalskrevne repertoaret. Gruppen turnerte også mye og oppnådde stor popularitet før samarbeidet ble avsluttet 1980. 1988–94 var det et annet gruppeprosjekt som opptok mye av hans tid og som hadde enorm suksess, nemlig Gitarkameratene. Her slo han seg sammen med sine gamle visekolleger Øystein Sunde, Halvdan Sivertsen og Jan Eggum og skapte en av tidenes mest populære norske grupper, der de fire stod frem som en kombinasjon av visekunstnere og entertainere. Sceneshow, turneer og plateutgivelser fikk strålende mottakelse av publikum så vel som kritikere.

Foruten flere Spellemannpriser, både som soloartist, med Ballade! og med Gitarkameratene, er Lillebjørn Nilsen blitt tildelt en rekke andre utmerkelser, bl.a. Prøysenprisen (1983), Oslo Bys kunstnerpris (1984) og Fritt Ords Honnør (1987).

  • Med The Young Norwegians: Things On Our Mind, 1967, og Music, 1968
  • Tilbake, 1971
  • Portrett, 1973
  • Med flere: På Stengrunn, 1973
  • ... og Fia hadde sko!, barnesanger, 1974
  • Byen med det store hjertet, 1975
  • Hei fara!, norske folkeviser, 1976
  • Med Ballade!: På Turné, 1978
  • OSLO 3, 1979
  • Live at Sioux Falls, 1980
  • Med Ballade!: Ekstranummer!, 1980
  • Original Nilsen, 1982
  • Hilsen Nilsen, 1985
  • Sanger, 1988
  • Med Gitarkameratene: Gitarkameratene, 1989, og Typisk norsk, 1990
  • Nære Nilsen, 1993
  • 40 spor, 1996
  • 31 viser, 1969
  • Flere viser, 1971
  • Lillebjørns gitarbok, 1973
  • 16 sanger av Rudolf Nilsen, 1973
  • Trubadur til fots, 1974
  • Haba haba!, barneviser, 1977
  • Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen, 1986
  • Lillebjørns store gitarbok, 1987
  • Lillebjørn Nilsens hjemmeside på Internett (http://www.lillebjorn.no/)
  • samtaler med Lillebjørn Nilsen