Kringkastingsmedarbeider. Foreldre: Disponent Knud Andreas Graah (1866–1908) og sykepleier Marie (“Mammy”) Blehr (1868–1945). Ugift. Sønnedatter av Knud Graah (1817–1909).

Lille Graah var ansatt i NRK i mer enn 30 år, først i mange år som hallodame med ansvar for bl.a. Ønskekonserten, og senere som aktiv radioreporter i Østlandssendingen.

Lille Graah vokste opp i Kristiania. Hennes far, som var disponent i Vøiens Bomuldsspinderi, døde det året hun ble født, og hun og søstrene måtte i oppveksten ta sin tørn ved morens barnepensjonat “Herregårdshuset” på Dal i Eidsvoll. Først flere år etter examen artium 1927 og forberedende prøver 1928 kom Lille Graah hjemmefra, som guvernante i en norsk diplomatfamilie i Moskva 1934–35. Hun fortsatte Moskva-oppholdet med teaterstudier ved Vakhtangov-teateret og hos Vsevolod Mejerhold. Tilbake i Norge ble hun ansatt som journalist i programbladet Hallo-Hallo! 1937, og da dette gikk inn, fikk hun 1940 ansettelse i Norsk Lovtidende.

Under den tyske okkupasjonen av Norge ble Lille Graah med i en illegal avisgruppe på arbeidsstedet. Gruppen ble avslørt av Gestapo 1942, og Graah kom på Grini. Derfra ble hun sendt med en gruppe kvinnelige norske fanger til den beryktede leiren Ravensbrück i Mecklenburg, der 50 000 kvinner fra hele Europa ble holdt innesperret under oppsyn av voktersker med pisk og blodhund. Hun ble brakt hjem med “de hvite bussene” våren 1945, uskadd, men med vennskap for livet. Da tsjekkoslovakiske medfanger fra Ravensbrück kom til Norge som flyktninger etter kommunistkuppet i Praha 1948, stiftet hun Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening og var aktiv der i mange år. Hun oversatte også et par bøker om fangenes opplevelser.

Høsten 1945 ble Lille Graah – etter å ha lest med Gerda Ring – tatt ut til prøve som “hallodame” i Norsk rikskringkasting, og året etter fikk hun fast stilling. “Frøken Graah har ei noke djup røyst med grei og korrekt uttale … kan hende litt for ålvorleg og tung,” sa riksprogramsjef Midttun i sin innstilling. Det dype stemmeleiet, den tydelige diksjonen og det melodisk-vemodige tonefallet ble i årene som kom et meget karakteristisk innslag i NRKs lytterhenvendelse. Blant Graahs ulike oppdrag var f.eks. å skjøtte hallotjenesten under den legendariske overføringen av kong Haakons gravferd 1. oktober 1957.

Også i Ønskekonserten, NRKs mest populære programpost noensinne, fikk Graah en viktig rolle. Verken musikk- eller underholdningsavdelingen ønsket å delta i et så lavtliggende program, som derfor måtte avvikles av hallotjenesten. Graah samlet med sine kolleger inn de mange tusen brev fra lytterne hver uke, sorterte ønskene og komponerte platemenyen, før sendingen ble avviklet på direkten mandag kveld til glede for de 70–75 prosent av lytterne som fast fulgte denne posten.

1961 gikk Lille Graah over i Østlandssendingen, lokalsendingen for østlandsfylkene, som ekspanderte kraftig i løpet av 1960-årene i takt med NRKs større satsing på lokalradio. Graah ble nå radioreporter med virkeområde fra Røros til Larvik, ustanselig på farten med båndopptaker og mikrofon. Da Østlandssendingen fikk status som egen redaksjon, ble hun redaksjonssekretær. Etter hvert som de enkelte fylker fikk egne sendinger, ble dekningsområdet konsentrert om Stor-Oslo, der Graah særlig hadde sitt reporterøye rettet mot kulturbegivenhetene. 1977, rett før oppnådd aldersgrense, ble hun for sin innsats hedret med Oslo kommunes St. Hallvardmedalje.

  • Stud. 1927, 1952
  • A. Klæbo: Dette er Norsk rikskringkasting, 1955
  • H. F. Dahl og H. G. Bastiansen: Over til Oslo. NRK som monopol 1945–1981, bd. 3 i NRKs historie, 1999