Jurist og næringslivsleder. Foreldre: Adm. direktør Aasulv Løddesøl (1896–1978) og Liv Marie Bjørlykke (1905–94). Gift 1) 1961 med rådgiver Berit (“Bibbi”) Bøhn (11.10.1939–), datter av dr.odont. Arne Bøhn (1904–93) og Randi Holth (1907–93), ekteskapet oppløst 1981; 2) 14.12.1991 med journalist Julie Marianne Andersen (29.1.1958–), datter av Ove Oscar Andersen (1931–) og Elisabeth Petersen (1936–).

Leif Terje Løddesøl er en næringslivsleder med en karismatisk personlighet. Han har hatt en rekke ledende stillinger innen bank, shipping og kulturliv.

Løddesøl vokste opp i Oslo og ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo (UiO) 1960. Deretter fortsatte han folkerettsstudier ved FN i New York og ved Hague Academy of International Law i Nederland. Han har også diplomeksamen fra College d'Europe i Belgia (1961).

Etter juridikum arbeidet han en kort tid ved UiO og var deretter dommerfullmektig i Lofthus i Hardanger ett års tid. 1963–66 arbeidet han i Utenriksdepartmentet med spørsmål som angikk Fellesmarkedet, Svalbard og Kontinentalsokkelen. Han var sekretær for og senere medlem av Kontinentalsokkelutvalget og deltok aktivt i utarbeidelsen av den norske lovgivning om Kontinentalsokkelen. Han deltok også i forhandlingene om delelinjen i Nordsjøen. 1966–69 var han ansatt i Norges Rederforbund, der han bl.a. var leder av Rederforbundets og Skibsfartens Arbeidsgiverforenings juridiske kontor for skipsfartspolitikk. 1969 ble han administrerende direktør i det interskandinaviske selskapet ScanAustral AS, der en av partnerne var Wilh. Wilhelmsen, hvor Løddesøl var administrerende direktør 1973–80.

Banknæringen engasjerte ham sterkt. 1980–88 var han administrerende direktør i Den norske Creditbank (DnC). I disse årene ekspanderte banken sterkt, ikke minst på det internasjonale plan. Men under hans ledelse var DnC også en av de første norske banker som fikk merke bankkrisen i slutten av 1980-årene. Dessuten hadde DnC en utro megler som påførte banken store tap. Løddesøl måtte ta konsekvensene av disse disposisjoner, som til syvende og sist lå under hans lederansvar, og han måtte fratre sin stilling 1988. Etter et kort opphold vendte han tilbake til sin tidligere arbeidsgiver Wilh. Wilhelmsen som konsernsjef. Rederiet var da i alvorlige vanskeligheter, men med stor energi gjennomførte Løddesøl en opprydningsaksjon, slik at rederiet etter noen tid stod frem som en solid internasjonal maritim bedrift.

Sin lederstil har Løddesøl selv i intervjuer beskrevet som “ytterst demokratisk til et visst punkt, men derfra vil den være generalens”. Når en beslutning er fattet, må leder og ansatte gå én og samme vei. Ellers er han betraktet som en arbeidsglad livsnyter som har svært mange interesser, bl.a. for kunst, musikk og litteratur. 1996–2005 var han styreformann i Den Norske Opera, og han var leder av juryen for arkitektkonkurransen for nytt operahus i Oslo. Selv gikk Løddesøl inn for at operaen burde legges til Vestbanen, men tapte den kampen. Men når politikerne omsider bestemte seg for å legge den nye operaen i Bjørvika, har Løddesøl lojalt fulgt opp dette vedtaket.

I årenes løp har Leif Terje Løddesøl hatt en rekke tillitsverv. 1982–84 var han formann i Den norske Bankforening, fra 1996 styreformann i Statoils bedriftsforsamling, fra 1998 formann i Assuranceforeningen Gard-Gjensidigs råd og 2000–02 president i Norges Rederiforbund. 2000–03 var han styreformann i Wilh. Wilhelmsen ASA og 2002–03 styreformann i Statoil. Løddesøl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1985.

  • HEH 1979 og 1994
  • E. Lie: Den norske Creditbank 1982–1990. En storbank i vekst og krise, 1998
  • Leif Terje Løddesøls CV (2002)
  • samtaler med Leif Terje Løddesøl
  • artikler fra Aftenpostens tekstarkiv