Skipsreder. Foreldre: Skipper Knud Kloster (1836–1927) og Bertha Cecilie Larsen (1845–1908). Gift 1897 med Ellen Serine Wiig (19.1.1871–28.6.1949), datter av dampskipsfører Mons Wiig (1841–1923) og Enokine Enoksen (f. 1844). Farfar til Knut Utstein Kloster (1929–).

Lauritz Kloster var både shippingmann og samfunnsborger – skippersønnen som skapte en moderne rederibedrift og som ytet sitt til landets beste gjennom første halvdel av 1900-tallet.

Etter middelskoleeksamen 1887 begynte Kloster i rederiet Holdt & Isachsen, hvor han avanserte til kontorsjef. Han var dessuten forsikringsagent og representant for ulike bedrifter knyttet til Stavangers skipsfart og hermetikkindustri. På den måten fikk han verdifulle forretningskontakter, samtidig som han fikk kapital til å starte sitt eget rederi 1906, med tredamperen Sjøgutten på 830 tonn dødvekt, kjøpt for 55 000 kroner. Flere skip fulgte; 1906–14 disponerte Kloster 8 dampskip, og ved utbruddet av den første verdenskrig bestod flåten av fire skip.

Under krigen ekspanderte virksomheten sterkt. 1915 ble Klosters Rederi A/S stiftet, det første flerskips-aksjeselskap i Stavanger. Året etter ble seks 8000-tonns lasteskip bestilt ved skipsverft i USA. Men da skipene viste seg å bli urimelig dyre i drift, og med utsikt til at de ville bli konfiskert av de amerikanske myndigheter hvis og når USA oppgav sin nøytralitet, ble Klosters Rederi likvidert 30. april 1917, og de amerikanske kontraktene ble straks solgt til et britisk rederi for 20 millioner kroner – den største transaksjon inngått av en norsk reder før 1960-årene. Det var en handel til rett tid. Samme høst rekvirerte USA alle kontrakter ved amerikanske verft mot en langt lavere sum.

Av overskuddet stiftet Kloster et legat på 1 million kroner til fordel for kulturelle og veldedige institusjoner og trengende personer av sjømannsstanden.

Kloster flyttet samme år til Kristiania, som leder for det nyopprettede Statens Skibsfartsdirektorat med ansvaret for den offentlige rederi- og befraktningsvirksomhet. Direktoratet eide selv fire skip, men befraktet et stort antall skip i kortere og lengre perioder. Som tidligere reder skapte Kloster et gjensidig fruktbart samarbeid mellom direktoratet og rederinæringen for resten av krigstiden og i den vanskelige omstillingsperioden som fulgte. Kloster hadde dessuten ansvar for statens import av kull, og for Statens assuransecentral, som forsikret statlige utenlandske vareinnkjøp.

Statens Skibsfartsdirektorat ble nedlagt mai 1920, etter at Kloster hadde solgt tre av direktoratets fire skip – Folkvard, Landvard og Lidvard. Av nettofortjenesten på 15 millioner kroner ble en del brukt til modernisering av norske skipsverft og til fremme av norsk verftsindustri, resten tilfalt statskassen.

Skipene ble kjøpt av skipsreder Emil Stray i Kristiansand og omdøpt til Songdal, Songvand og Songvaar, men som følge av skipsfartskrisen ble skipene solgt 1924 – for 2 millioner kroner. Kjøper var ingen annen enn Kloster, som nå stiftet et nytt Klosters Rederi A/S, med hovedkontor i Kristiania. De fikk tilbake sine tidligere navn; alle Kloster-skip har siden hatt navn som sluttet på -vard.

Lauritz Kloster hadde et solid økonomisk grunnlag til å gjenoppbygge sitt rederi i 1920-årene da krisen kom og skipsprisene lå nede. Ved utgangen av 1925 disponerte Klosters Rederi A/S 7 motorskip.

Kloster var enedisponent for Klosters Rederi A/S frem til 1930, da hans to sønner Knut Utstein Kloster og Mogens Wiig Kloster ble medinnehavere. Som samfunnsengasjert person innehadde han en rekke private og offentlige tillitsverv gjennom et langt liv. Lauritz Kloster ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1920; han var også kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden.

  • J. O. Egeland: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • Delphin Amundsen, 1947
  • HEH 1950
  • J. Seland: Rederen og skipet. Kristiansand og Mandal fra seil til damp og diesel. 1909 – Christanssands Rederforening – 1959, Kristiansand 1959
  • J. Schreiner: Norsk skipsfart under krig og høykonjunktur. 1914–1920, 1963
  • J. O. Egeland: Kongeveien. Norsk skipsfart fra århundreskiftet til den annen verdenskrig, 1973
  • A. B. Andersen: Fra Seil til damp. Stavanger sjøfarts historie, Stavanger 1978
  • H. W. Nordvik: “Lauritz Kloster – entreprenør og risikovillig skipsreder”, i Sjøfartshistorisk Årbok 1991, Bergen 1992
  • diverse avisartikler