Jurist. Foreldre: Ingeniør Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1863–1932) og Aagot Bødtker (1869–1963). Gift 1943 med Lucille Elise Schaaning (5.9.1920–19.8.2002), datter av dr.med. Gustav Adolf Lammers Schaaning (1888–1963) og Lucille Elise (Cissy) Knudtzon (1891–1965). Søstersønn av Sigurd Bødtker (1866–1928).

Faktaboks

Også kjent som
LauritzJenssen Dorenfeldt
L. J. Dorenfeldt
Født
3. februar 1909
Fødested
Kristiania
Død
15. april 1997
Dødssted
Oslo

Lauritz Jenssen Dorenfeldt var jurist og en av landets mest markante statsadvokater etter den annen verdenskrig, riksadvokat fra 1968. Hans faglige dyktighet var anerkjent, men hans sterke og uttalte meninger gjorde ham også omstridt.

L. J. Dorenfeldt kom fra et hjem preget av vidsyn og samhold. Gjennom to onkler på morssiden fikk han gjennom oppveksten nær tilknytning til toneangivende kulturkretser i hovedstaden. Intellektuelt engasjement og kulturpolitisk nysgjerrighet skulle følge ham livet ut.

Etter juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1934 og noen år som dommerfullmektig og sakførerfullmektig ble han 1945 ansatt som hjelpedommer ved det daværende kriminaldommerembetet i Aker. Resten av sitt yrkesaktive liv skulle han komme til å arbeide med strafferett. Allerede 1947 ble han utnevnt til statsadvokat i Oslo, senere Eidsivating statsadvokatembeter. Her tjenestegjorde han frem til 1968, da han ble utnevnt til riksadvokat.

Dorenfeldt fremstod i de første par tiårene etter krigen som den kanskje mest markante av landets statsadvokater. I sin samtid nøt han stor anerkjennelse for faglig dyktighet og personlig integritet så vel blant kolleger som hos motparter og blant dommere. Formen hans var saklig, sikker, men ikke sjelden med islett av engasjement. Den gode replikk kunne sitte løst, men aldri med ondsinnet brodd. Formen – og ikke minst hans personlige temperament – førte nok til at han av mange ble oppfattet som omstridt. De kritiske røster har likevel gjerne kommet fra kretser hvis kriminalpolitiske grunnholdning Dorenfeldt følte lite slektskap med.

L. J. Dorenfeldt førte aktoratet i en rekke store straffesaker i løpet av 1950- og 1960-årene. Han var en mann med sterke meninger og med sine meningers mot. Blant skrankens menn var han høyt respektert for de krav til objektivitet og prosessuell redelighet han stilte til påtalemyndighetens representanter. Dette tok han også med seg over i sine administrativt overordnede funksjoner, først ved statsadvokatembetet i Oslo og senere – fra 1968 til 1979 – som landets riksadvokat.

Som riksadvokat var Dorenfeldt opptatt av realisme og konsekvens i kriminalpolitikken. Han stilte seg kritisk til flere av de mange reformforslag som så dagens lys i løpet av 1970-årene. Hans egen vilje til nytenkning kom imidlertid tydelig frem gjennom flere lovforslag og håndhevelsesdirektiver som ble sendt ut fra Riksadvokatembetet i hans tid. Her gikk han inn for å mildne reaksjonene mot “de små tyver”, bl.a. gjennom økt bruk av påtaleunnlatelse som alternativ til tradisjonell straff. Samtidig skjerpet han tonen mot grovere kriminalitet og rettet forsterket søkelys mot økonomisk kriminalitet.

Riksadvokat Dorenfeldt var opptatt av etatens internasjonale orientering, både gjennom de årlige nordiske riksadvokatmøter og gjennom sitt arbeid i flere av Europarådets underkomiteer. 1972 var han Norges representant til The Magistrates Annual Meeting i London. 1975 og 1976 var han med i delegasjoner som forhandlet med amerikanske og kanadiske myndigheter om utlevering av lovbrytere.

I årene 1957–67 underviste han studentene ved Universitetet i Oslo i strafferett og straffeprosess. Han var medlem av tilsynsutvalget for Botsfengselet, styreformann i Oslo vernelag, styremedlem i Oslo mentalhygieniske forening og i Den norske kriminalistforening. Dorenfeldt var formann i Norsk Brannvern Forening 1968–79. I årenes løp var han også medlem av representantskap og bedriftsforsamlinger i flere større forsikringsselskaper. Han var hedret med kommandørkorset av St. Olavs Orden og kommandørkorset av den svenske Nordstjärneorden.

Dorenfeldt var levende opptatt av kriminalpolitikk og sin gamle etat også etter at han forlot Riksadvokatembetet som pensjonist.

Kilder og litteratur

  • H. Michelsen m.fl. (red.): Rett og rettssal. Et festskrift til Rolv Ryssdal,1984
  • Lov og Rett,1970, s. 257f. og 1978, s. 291f.
  • J. Andenæs m.fl.: Kommentarer til Kriminalmeldingen, 1979
  • Riksadvokater gjennom 100 år. Jubileumsskrift for riksadvokatembetet,1990
  • Norges Statskalender,flere utg.
  • samtale med den biografertes familie og kolleger
  • personlig kjennskap til den biograferte

Kommentarer (2)

skrev Vivi Amundsen

Jeg mener at denne artikkelen om Lauritz Jenssen Dorenfeldt er ensidig og mangelfull.Store saker som Dorenfeldt var aktor i eller involvert i som "Uten en tråd", Torgersen-saken og Liland-saken er ikke engang nevnt. Etter at man setter seg inn i disse sakene vil Dorenfeldt framstå som en nidkjær, farlig, urettferdig og litt latterlig aktor og mann med som har sin egen agenda, og som lar prestisje gå foran rettferdighet og fakta. Nidkjær fordi han brukte alle triks for å vinne sin siste sak før han ble riksadvokat, blant annet ved å snakke nedsettende om vitner som ikke var tilstede i retten. Farlig fordi han hadde venner i rettsystemet og brukte alt det de var verdt for å få sin vilje igjennom. Rett og slett en fare for rettsikkerheten. Urettferdig fordi han behandlet fattige og rike forskjellig - han brukte en hånlig og nedsettende tone overfor de fattige og hjelpeløse.Latterlig ved å fortelle i retten om hvor "nøye og grundig" han brukte én natt til å lese "Uten en tråd". I et leksikon er det ikke nødvendig å bruke slike adjektiver jeg har brukt her, men jeg synes det skal komme tydligere fram enn bare ved å bruke ord som "omstridt" at denne mannen ikke bare vil bli husket som en høyt respektert jurist med integritet, for slik er det i sannhet ikke. Vivi

skrev Trond Rehn

Synes det må taes med at han også var med på å dømme uskyldige mennesker (jfr Liland saken). Der ble jo et drapstidspunkt flyttet etr døgn fram av nettopp påtalemyndighetene. Få med tabbene også.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg