Lagmann og trelasthandler. Foreldre: Tømmerhandler og tollskriver Anders Jonsen (død 1651) og Ingeborg Lauritsdatter Westhoff (1605–79). Gift ca. 1655 med Martha Augustinusdatter Wroe (ca. 1635–før 27.9.1715), datter av lagmann Augustinus Olufsen Wroe (død 1657) og Anna Lauritsdatter Hagedorn (ca. 1617–1675). Farfars far til Andreas Undall (1738–95; se NBL1, bd. 17).

Laurits Andersen Undall var en fremtredende embetsmann, en dyktig forretningsmann og stamfar til en slekt som har fostret mange betydelige personer.

Undall vokste opp i Sør-Audnedal. Bygdenavnet ble da skrevet Undal, og han tok navn etter hjembygda. Faren var opprinnelig fra Landskrona i daværende dansk Skåne; denne byens borgere hadde privilegium på å drive handel i Mandals len. Han flyttet til Sørlandet som handelsfullmektig for borgermesteren i hjembyen og fikk senere stillingen som tollskriver i Lister len. Da Kristiansand ble grunnlagt 1641, etablerte Anders Jonsen seg som kjøpmann i den nye kjøpstaden. Han ble rik, og sønnen Laurits, som sannsynligvis var den eldste av fire brødre, fikk en god utdannelse; han gikk på skole i København og ble 1651 innskrevet som student ved universitetet der.

Etter endt utdannelse vendte Undall hjem til Norge og inngikk ekteskap med datteren til lagmannen på Agdesiden. Svigerfaren frasa seg embetet 1655, og Undall overtok etter ham. Han fikk da hånd om lagmannsresidensen Holme ved Mandal, men ble boende i Kristiansand. Han gjorde en stor innsats da krigen brøt ut 1658, og fungerte en tid også som lensherre i Agdesiden len. Lagmannen brukte en stor del av sine private midler til å opprette et privat geværkompani. Undall ville bare ha det beste; han håndplukket karene som skulle tjenestegjøre i kompaniet og kjøpte geværer og utstyr i Nederland. Kompaniet var utmerket organisert, og generalløytnant Jørgen Bjelke var så fornøyd at han gjorde Undalls kompani til sitt eget livkompani. Kong Frederik 2 skal ha tilbudt Undall økonomisk kompensasjon for utgiftene han hadde hatt i forbindelse med kompaniet, men lagmannen svarte at han bare hadde gjort sin plikt.

Undall ble mye benyttet i ulike oppdrag. Blant annet var han medlem av landkommisjonen av 1662, og han var 1684–85 medlem av kommisjonen som arbeidet med den nye lovboken. 1684–86 var han også assessor i overhoffretten. 1686 ble han tilsatt som kommerseråd på Sørlandet med 500 riksdaler i lønn. Han førte da kontroll med tilstanden i skogene, trelast- og tjærehandelen, foruten at han gransket tilstanden i kjøp- og ladesteder. Sammen med amtmann Daniel Knoff hadde Undall ansvaret for nyorganiseringen av Stavanger etter bybrannen 1684; byen ble redusert til ladested, åpenbart for å hjelpe frem Kristiansand, dit også bispesetet ble flyttet. Undall benyttet sine økonomiske kunnskaper til å hjelpe frem næringslivet i landsdelen, og han kom med forslag til forbedringer av handelsnæringen.

Laurits Undall fremstår som en flink og kompetent embetsmann, som utførte sine mange oppdrag på en utmerket måte. Han forvaltet også sine private interesser godt og var en stor skogeier og tømmerhandler. 1661 var han klassifisert som den nest rikeste borger i Kristiansand. Han er et interessant eksempel på den sosiale generasjonsmobilitet som kunne finne sted på 1600-tallet. Hans far tilhørte borgerstanden, selv ble han embetsmann, og flere av hans etterkommere ble adelige. Datteren Anna (ca. 1666–1742) var etter tur gift med to guvernører i kolonien Tranquebar i India, Jørgen Bjørn (1652–1704) og Johan Sigismund Hassius (ca. 1660–1729), som ble adlet Lillienpalm og fra 1718 var stiftamtmann i Kristiansand. Sønnen Andreas Undall (ca. 1668–1728) var amtmann i Lister og Mandals amt, senere stiftamtmann i Bergen og dermed medlem av den arvelige rangadel. Dennes sønnesønn, oberst Andreas Undall, ble adlet 1777. Slekten lever fortsatt.

  • E. A. Thomle: “De ældste Led af Familien Undal (Undahl) i Norge”, i PHT, rk. 5, bd. 1, 1904, s. 114–137, og bd. 3, 1906, s. 110–143
  • S. Steen: Kristiansands historie, bd. 1, 1941, reg.
  • d.s.: “De første slektledd i en norsk by”, i NST, bd. 10, 1946, s. 16
  • C. S. Schilbred: “De eldste generasjoner av slekten Jersin”, ibid., bd. 17, 1960, s. 113f.
  • K. Haukaas: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • DAA 1994–96, s. 663f