Faktaboks

Laurids Clausen Scavenius
Skavbo
Født
1562, København
Død
1. desember 1626, Stavanger, Rogaland
Virke
Geistlig og kartograf
Familie
Foreldre: Professor Claus Lauridsen Scavenius (ca. 1515–1590) og (sannsynligvis) hans 2. hustru Kirstine (død etter 1615). Gift med Marthe (el. Mette) Ditlefsdatter Fox (el. Fos) (død etter 1639), datter av Ditlev, borger i Køge.

Stavangerbiskopen Laurids Scavenius fremstår som en praktisk mann som sørget for orden og oversikt over sitt stift. Han ble en pioner gjennom sitt kart og sin jordebok.

Scavenius var professorsønn fra København. Han studerte i bl.a. København og Rostock, de siste årene med kongelig stipend, og 1589 tok han magistergraden i Wittenberg. Han var åpenbart en lærd mann, som endog skrev dikt på hebraisk.

1590 ble Scavenius rektor ved København skole og 1594 professor pædagogicus ved universitetet; begge stillingene innebar latinundervisning. Ved universitetet ble han notarius og skrev nøyaktige referater fra konsistoriemøtene. 1600 fikk han en bedre stilling som sogneprest i Tårnby på Amager, men fremdeles hadde han åpenbart dårlig råd, for det foreligger flere brev fra utålmodige kreditorer.

1605 ble Scavenius biskop i Stavanger stift – et valg som var enstemmig i konsistoriet. Han ble vigslet pinsedag av sjællandsbispen Peder Vinstrup. I Stavanger satte han i gang med å skaffe oversikt over sitt store stift, som bestod av Agder, Rogaland, Hallingdal og Valdres og altså var delt i to. Han laget lister over inntektene som lå til hvert prestegjeld og prosti; dette ble til en jordebok som ble kalt “Grågås”. Dessuten laget han et kart over stiftet. Førsteutgaven av kartet er tapt, men det ble tatt inn i atlas i både Sverige og Holland, og bedre kart over Stavanger stift ble ikke laget på 150 år. Ved innløpet til Hardangerfjorden har biskopen skrevet: “Hic incipit iter per Diocesim Bergensem in Hallingdaliam et Valdresiam” ('Her begynner reisen gjennom Bergen stift til Hallingdal og Valdres').

Foruten de årlige visitasreisene var Scavenius i Oslo ved prins Christians hylling 1610 og i Bergen på herredagen 1622, da han var med på å avsette trondheimsbiskopen Anders Arrebo etter at denne hadde skjemt seg ut i et livlig bryllup. Ved begge disse anledningene var kongen til stede. Scavenius hadde nær kontakt med Peder Claussøn Friis, som var prost på Lista. Litteraturhistorikeren Francis Bull gir Scavenius æren for så vel overleveringen av Friis' Norriges Beskriffuelse som impulsen til å skrive dette verket.

Ellers sørget biskopen for å få utarbeidet ny fundas for hospitalet i Stavanger (1612) og for å få en lektorstilling ved skolen. Han stilte rytter til Kalmarkrigen 1611 og samlet inn penger etter en brann i Bergen. Privatøkonomien var også god: Han bekostet personlig nytt kor i domkirken og gav de fattige på hospitalet øl til jul.

Scavenius var gift med Marthe Ditlefsdatter Fox fra Køge. I sine siste leveår hadde han gleden av å arbeide sammen med sønnene Ditlef og Claus, idet de alle tre satt i domkapitlet, den kirkelige domstolen som dømte i bl.a. ekteskapssaker.

I København hadde Scavenius fått en klage mot seg fordi han hadde vært for hard mot en bonde som var livegen under universitetet; i Stavanger reiste han sak mot en mann som hadde vært uforskammet mot hans hustru, og vant. Men det meste virker fredelig rundt Scavenius, i motsetning til mange av hans samtidige. Desto mer oppsiktsvekkende er det, slik den dansk-estiske historikeren Vello Helk har påvist, at han stod i forbindelse med jesuittordenens kollegium i Braunsberg i Øst-Preussen (nå Braniewo i Polen). Den norske kirkehistorikeren Oskar Garstein gjengir et brev fra Scavenius der han sier: “certo nunc scio, unam esse Catholicam Ecclesiam extra quam non est salus” ('nå vet jeg sikkert at det finnes én katolsk kirke og at det ikke er noen frelse utenfor den'). Ironisk er det at stavangerbispen 1606 mottok kongebrev med oppfordring om å være på vakt mot jesuitter i stiftet.

Verker

  • Epithalamium in honorem reverendi viri D[omi]n[i] M[agistri] Cl[audii] Christophori [Lyschandri], Pietate, Eruditione, Virtutisque laude praestantis, Ecclesiastae apud Herfulgenses fidelissimi, et lectissimæ virginis Margaretæ, clarissimi viri D[omi]n[i] [Magistri] Cl[audii] Schavinii filiæ, a tribus gratiis decantatum, bryllupsdikt til Scavenius' søster Margareta og magister Claus Christophersen Lyschander, (anonymt) København 1588
  • gratulasjonsdikt i Laurentio Andreæ f. Roschildensi gradum magisterii anno 1589 XV. Cal. Apr. suscipienti gratulantur amici, Wittenberg 1589
  • referater fra konsistoriets møter, trykt i utdrag i Ny Kirkehistoriske Samlinger, bd. 5, København 1869–71, s. 67–118 og Kirkehistoriske Samlinger, rk. 4, bd. 4, 1895–97, s. 70–93
  • kart Diocesis Stavangriensis et partes aliquot vicinæ (Stavanger stift og noen nærliggende områder), 1. utg. tapt, senere trykt i J. & C. Blaeus Atlas, (NBO, kart 1034)
  • Sthauangers Capittels Jordbogh (“Grågås”), utg. av K. O. Hodne, Kristiansand 1986
  • brev til stattholder Jens Juel og kansler Jens Bjelke, datert 9. januar 1625, publisert i Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, 1910–17, s. 204–206

    Etterlatte papirer

  • To brev fra 1597 og 1599 finnes i Jesuittordenens arkiv i Roma (hhv. Provincia Poloniæ 50, 156 og Provincia Lithuaniæ 38: I, 12)

Kilder og litteratur

  • Worm, bd. 2, 1773, s. 323
  • Ny Kirkehistoriske Samlinger, bd. 3, 1864–66, s. 626 og 638-–641
  • Kirkehistoriske Samlinger, rk. 3, bd. 1, 1874–77, s. 271, note 2, 351, 566, 752, 756, 757, 763, 766 og 767
  • H. F. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie 1537–1621, bd. 3, København 1873–77, s. 577–580 og reg. s. 793, bd. 4, 1868–74, Tillæg 257, 345, 414
  • A. E. Erichsen: biografi (Skavbo) i DBL1, bd. 16, København 1905
  • NRR, bd. 4, 1870, og bd. 5, 1874
  • Stavanger Domkapitels Protokol, utg. A. Brandrud 1897
  • Samlinger til Stavangers historie, bd. 1–3, Stavanger 1903–53
  • O. A. Johnsen (utg.): Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, 1910–17, s. 189f., 213 og 217
  • NLH/Bull, bd. 2, 1928
  • Ehrencron-Müller, bd. 7, København 1929
  • K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • J. Elgvin: Stavanger bys historie, bd. 1, Stavanger 1956, s. 90–96, 98 og 100
  • K. Nissen: “Det eldste kart over det gamle Stavanger stift”, i Stavanger Museum Årbok 1960, Stavanger 1961, s. 79–96
  • V. Helk: Laurentius Nicolai Norvegus S.J., dr.avh., København 1966, s. 287–289, 291, 316, 343, 360 og 492 note 85
  • O. Garstein: Rome and the Counter-Reformation in Scandinavia, bd. 2, 1980
  • A. I. Hoem: “Trykte lokale landkart over Norge fra tiden før 1773”, i R. Fladby og L. T. Andressen (red.): Våre gamle kart, Oslo/Bergen/Tromsø 1981, s. 56–68
  • d.s.: Norge på gamle kart, 1986
  • V. Helk: Dansk-norske studierejser fra reformationen til enevælden 1536–1660, Odense 1987, s. 54 og 369
  • E. van Mingroot og E. van Ermen: Norge og Norden i gamle kart og trykk, Oslo 1988
  • O. Garstein: Rome and the Counter-Reformation in Scandinavia. Jesuit Educational Strategy 1553–1622, Leiden 1992, s. XXXVIII, 335, 375 og 437
  • T. Ellingsen: Reformasjonen i Norge, Kristiansand 1997, s. 185 og 217