Fogd. Foreldre: Ukjente.

Lasse Skjold var Odd Alvssons og senere Knut Alvssons fogd på Romerike da disse var lensherrer på Akershus i 1490-årene. Han ble drept av bønder 1497 på grunn av sin harde fremferd mot allmuen.

Vi vet lite om personen Lasse Skjold. Han kan ha kommet fra Eidsberg; oppsittere på gården Skiole ser ut til å ha brukt gårdsnavnet som slektsnavn på 1300- og 1400-tallet. Menn fra de norsk-svenske grenseområdene kan godt ha blitt rekruttert av Odd og Knut Alvsson. Dette er imidlertid rent hypotetisk.

Bakgrunnen for drapet var misnøye fra bøndenes side med hvordan Skjold skjøttet sine oppgaver på vegne av Odd og Knut Alvsson. I et brev fra allmuen på Eidsvoll til kong Hans skildrer bøndene et skrekkregime av vold, voldtekt og tyveri, hvor fogden åpenbart har manglet all respekt for lov og orden. Det ser ikke ut til at brødrene Odd og Knut har tatt noe oppgjør med fogden. Bøndene tok derfor saken i egne hender og slo Lasse Skjold i hjel. Drapet ble utført av en Engelbrekt Gunnarsson fra Nes eller Ullenshov på Romerike. I et brev til Knut Alvsson tok bøndene i Nes og Ullenshov kollektivt på seg skylden for drapet sammen med Engelbrekt.

Samtidig ser det ut til at det har vært uroligheter over store deler av Østlandet i kjølvannet av drapet. I bøtelistene etter drapet på Lasse Skjold ser vi at bønder fra et langt større område enn Nes og Ullenshov har vært involvert i urolighetene. Knut Alvsson og Henrik Krummedike avtalte høsten 1497 at de skulle pasifisere allmuen med 200 ryttere, men dette ser ikke ut til å ha blitt gjort. Situasjonen eskalerte ved at allmuen ble mobilisert med budstikke og samlet seg ved Akershus i februar 1498. Her kom imidlertid lensherren Knut Alvsson og bøndene til enighet om at Knut skulle se til at loven ble fulgt også av fogdene, mens bøndene lovte at de heretter ikke skulle samles til oppløp mot øvrigheten.

Drapet fikk imidlertid følger på sikt, blant annet fordi det var en medvirkende årsak til at Knut Alvsson gikk med i det svenske opprøret mot kong Hans. Bakgrunnen for dette var at de opprørske bøndene fra Romerike ble usedvanlig mildt straffet for drapet da det ble dømt i saken i Konghelle i desember 1498. Bak dommen stod Henrik Krummedike, kong Hans' fremste mann i Norge, og Knut Alvsson må ha følt dette som svært ydmykende, og det forverret ytterligere det fra før dårlige forholdet mellom Knut og Henrik. Ydmykelsen har også gjort det lettere for Knut å gå til opprør mot kongen to år senere.

Drapet på Lasse Skjold innvarslet en bølge av bondeuro over hele landet de neste tiårene, ofte koblet til unionspolitiske stridigheter. Bakgrunnen for mye av denne uroen lå nettopp i fogdenes fremferd mot allmuen, hvor det kan synes som en mer brutal linje enn tidligere ble fulgt. Dette kan muligens sees i sammenheng med fogdenes stilling som lensherrenes personlige ombudsmenn, hvor lokal tilknytning til embetsdistrikt har betydd mindre enn personlig tilknytning til lensherren. Fogdene var ennå ikke å betrakte som kongelige embetsmenn og var derfor ikke underlagt noen regelmessig kongelig kontroll. Dette gav grunnlag for den type fremferd Lasse Skjold var en eksponent for, og som kunne få langtrekkende konsekvenser i form av opptøyer og bondeopprør.

  • NHfNF, bd. 3:2, 1917
  • R. Fladby: Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged, 1963
  • O. J. Benedictow: Fra rike til provins 1448–1536, bd. 5 i CNH, 1977
  • S. Imsen: “Bondemotstand og statsutvikling i Norge ca. 1300 til ca. 1700”, i Heimen 1990, s. 79–95
  • M. Njåstad: Grenser for makt. Konflikter og konfliktløsing mellom øvrighet og lokalsamfunn ca. 1300–1540, Trondheim 2003