Lars Søraas D.Y.

Faktaboks

Lars Søraas D.Y.
Født
20. mars 1887, Fana (nå Bergen), Hordaland
Død
1. april 1976, Bergen, begr. på Solheim kirkegård

Artikkelstart

Lærer, sangpedagog, kordirigent og sangbokredaktør. Foreldre: Lærer, organist og kordirigent Lars Søraas d.e. (1862–1925) og Martha Andersdatter Hordnes (1855–1932). Gift 1) 1.7.1914 med lærer Ragnhild Sofie Svendsen (19.8.1884–7.8.1925), datter av kjøpmann Enok Mathias Svendsen (1841–1907) og Marie Elisabeth Hansen (1855–1904); 2) 24.12.1927 med lærer Solveig Svendsen (18.4.1892–18.3.1985), søster av hustru nr. 1.

Lars Søraas d.y. var som sin far en folkesangens og kirkesangens herold. Han gjorde det til sin livsoppgave å føre farens musikalske arbeid videre. I likhet med faren har også han bidratt med en melodi som er blitt folkeeie, julesangen Det lyser i stille grender, med tekst av Jakob Sande. Men flere enn denne ene klassikeren skrev han ikke, dessverre.

Søraas vokste opp i Bergen. Etter eksamen på Tanks skole gikk han på lærerskolen i Volda 1907–09. Spesialkompetanse i sang og stemmedannelse skaffet han seg hos professor Eduard Engels i Dresden 1913. Senere studerte han kordirigering i Finland, Danmark og Sverige. Han virket først en tid som overlærer i musikk ved Stord lærerskole. Fra 1910 var han tilbake i Bergen, hvor han etter noen år som lærervikar fra 1918 var ansatt ved Sydneshaugen skole i resten av sitt yrkesaktive liv, med sang som hovedfag.

I tillegg til å være en uvanlig inspirerende sanglærer brukte Søraas det meste av fritiden til korarbeid. Som sangpedagog og kordirigent vant han ry som en av landets aller fremste. I nær 50 år var han dirigent for Bergen Ynglingeforenings Sangforening, og han ledet i 30 år Søraas' Kor, som han arvet etter sin far. Han var også fast dirigent for Fasmer Dahls lille kor, Lærerstandens kor og Blåkorskoret. I tillegg opptrådte han hyppig som gjestedirigent og rådgiver ved korstevner over hele Vestlandet. Et høydepunkt i dirigentkarrieren opplevde han på Landssangerstevnet i Bergen 1926, da han ledet et rekordstort barnekor på 4000 stemmer. “Da dette havet av friske barnestemmer bruste mot meg, var jeg glad det var rekkverk på dirigentpodiet!” mintes Søraas senere i et avisintervju. I frilynte så vel som kristelige korkretser ble han et samlingsmerke og i alle ferier en sentral skikkelse på utallige kurs for korinstruktører.

1931 var Søraas med på å stifte Bjørgvin Kirkesangforbund, og 1954–60 var han forbundets formann (æresmedlem 1964). Han fulgte opp farens skolesangverk med nye utgaver, supplert med veiledning på de ulike klassetrinn i notesang etter formelmetoden.

Som et middel til å styrke nasjonalfølelsen og motstandsviljen under den annen verdenskrig utgav Søraas 1941 heftet Norsk Allsang, med utvalgte nasjonale sanger, bl.a. kongesangen. På tittelbladet skrev han: “Måtte dikt og toner vekke et brus av Norsk Sang over landet. Det vil gi styrke og mot.” Hans dristige musikalske bidrag i motstandskampen falt som ventet ikke i smak hos NS-myndighetene. Heftet ble forbudt og restopplaget beslaglagt, men kom etter en tid ut igjen i sensurert utgave. Det norske flagget på forsiden og kongesangen var da fjernet. Etter krigen ble originalutgaven trykt i flere nye opplag.

Sammen med lærerne som 1942 protesterte mot tvangsnazifisering ble Søraas arrestert og satt en tid internert på Grini blant flere dødsdømte fanger. Han bidrog da til at de med sang holdt motet og humøret oppe. Sangfaget ble under krigen fjernet fra skolens timeplan, men i friminuttene samlet Søraas elevene på skoleplassen og lot fedrelandssangene ljome fritt. 1947 ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.

Verker

    Bøker

  • Sangboken, Bergen 1930 (og senere utg.)
  • Norsk Allsang, Bergen 1941 (og senere utg.)
  • Tonedanning og korsang, Bergen 1946
  • Det lyser i stille grender (tekst J. Sande), 1942 (trykt 1948)

Kilder og litteratur

  • T. Aamodt: “Folkesangpionerene Lars Søraas far og sønn”, i Amoroso nr. 8, 1997
  • diverse artikler i BTid.
  • opplysninger fra Lars Søraas' barn Åsta Sørås og Laura Oppedal, 2004

Portretter m.m.

  • Portrettrelieff av Ambrosia Tønnesen; på monument på Søraas' grav på Solheim kirkegård, Bergen