Lars Søraas D.E.

Faktaboks

Lars Søraas D.E.
Født
20. juli 1862, Fana (nå Bergen)
Død
4. november 1925, Bergen, begr. på Solheim kirkegård

Artikkelstart

Organist, komponist, kordirigent og sangbokredaktør. Foreldre: Bonde Lars Larsson Søraas (1832–1907) og Kari Iversdatter Kirkebirkeland (1837–1910). Gift 24.6.1886 i Fana med Martha Andersdatter Hordnes (7.12.1855–7.4.1932), datter av bonde Anders Olsson Hordnes (1816–90) og Cecilia Pedersdatter (1825–87). Far til Lars Søraas d.y. (1887–1976).

Lars Søraas var en pioner for skolesang og folkesang i Norge. Hans sangbøker ble bestselgere. Men trolig er han blant folk flest aller best kjent for to sanger som ofte er blitt sunget i norske hjem og skoler – Lerka ('Aa vesle lerka, ho hev det so') og Den fyrste song, begge med tekst av Per Sivle.

Allerede som 17-åring ledet Søraas sitt første kor hjemme i Fana. Han tok organisteksamen ved Ferdinand Vogels organistskole i Bergen 1882 og lærereksamen på Stord 1884. Kort tid etter ble han konstituert som lærer ved folkeskolen i Bergen og fra 1888 fast ansatt, den lengste tiden, 9 år, ved Sandviken skole, der han ble værende til 1916. Samtidig underviste han i sang ved flere videregående skoler og vikarierte som organist i Mariakirken 1885–94. Fra 1894 til sin død virket han som organist i Sandvikskirken.

Som statens orgelkonsulent fikk Søraas stor innflytelse ved installasjon av nye kirkeorgler på Vestlandet og utforming av orglenes disposisjoner. Fra 1912 var han offentlig oppnevnt sanginspektør for hele landet, og 1913–20 ledet han statens årlige kurs for sanglærere. Kursene tok sikte på å gi organister i distriktene tilbud om videreutdannelse i sang, og det ble også gitt undervisning i orgelspill.

Søraas viste tidlig et stort organisasjonstalent. Han var i 40 år (1885–1925) dirigent for Søraas' Kor (opprinnelig Sandvikens Sangforening) og tok 1886 initiativet til Hordalandske Fælleskor, som han 1886–1915 ledet ved årlige sangstevner i fylket. Han var medstifter av Norges Organistforening (i dag Norsk kantor- og organistforbund) 1904, og som foreningens formann 1914–24 gikk han i bresjen for å bedre organistenes lønns- og arbeidsvilkår. Søraas var medlem av en departemental komité som utarbeidet liturgisk musikk for Den norske kirke (1920) og forestod en revisjon av Koralboken.

Med statsstipend studerte han 1903 sangundervisning i Finland, Sverige og Danmark. I Helsingfors fikk han innsikt i professor Eduard Engels' stemmedannelsesmetode og den såkalte formelmetoden, som skulle gjøre det like lett for barn å synge etter noter som å lese bokstaver. Denne metoden forenklet og forbedret han ved utarbeidelse av sine skolesangverk, Skolesangbok (1906–11) og Sangskole (1923). Disse vant stor anerkjennelse, også i utlandet. Søraas konstruerte også en tonemaskin som skulle hjelpe barna til å finne tonen.

For fire kristne organisasjoner redigerte Søraas Melodiboken (1926), der han selv utførte det meste av harmoniseringen og skrev noen av melodiene. Ifølge forordet forsøkte han å “erstatte de simpleste av de mest brukte kristne melodier og lede smaken i en bedre retning”. 1911–25 var han medarbeider i bokprosjektet Vespergudstjenester.

På Einar Kalands musikkforlag i Bergen kunne Søraas notere seg for skandinavisk opplagsrekord med to meget populære sangsamlinger, Religiøse korsanger og Lette ungdomskor. Begge ble solgt i flere hundre tusen eksemplarer. Samlingene inneholdt 18 av hans egne sanger, deriblant de to nevnte Sivle-klassikerne, som er blitt folkeeie. Hans komposisjoner omfatter ellers Gloria for blandet kor og flere kantater skrevet i et konvensjonelt romantisk tonespråk med mønstergyldig harmonisering.

Lars Søraas ble 1886 gift med Martha Andersdatter Hordnes. Deres sønn Lars arvet ikke bare farens fornavn, men kom til å føre mye av hans musikalske virke videre.

Verker

    Bøker

  • Lette ungdomskor for sopran, alt og bass, 1901–09
  • Religiøse korsanger, 1901–17
  • Skolesangbok, Bergen 1906–11 (og senere utg.)
  • Vort folks musikalske opdragelse. To foredrag, 1908 (først trykt i Norsk Skoleblad nr. 45–46, 48 og 50/1905)
  • medred. Vespergudstjenester, 1919–25
  • Sangskole. Formelmetoden. Efter sangplanen for Kristiania folkeskole, 2 bd., Bergen 1923
  • red. Melodiboken, (posthumt) 1926
  • Ny liturgisk musikk. Liturgi og kirkesang. Orientering og veiledning, 1922

    Komposisjoner (et utvalg)

  • 18 sanger i samlingene Religiøse korsanger og Lette ungdomskor, bl.a. Lerka (tekst Per Sivle) og Den fyrste song (tekst d.s.)
  • Gloria, kirkehymne for blandet kor, 1921

Kilder og litteratur

  • O. Hansen: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • G. Sæle: Barnesangbøker utgitt i Norge 1833–1974, h.oppg. UiO, 1975
  • K. Michelsen: biografi i CML, bd. 6, 1980
  • T. Aamodt: “Folkesangpionerene Lars Søraas far og sønn”, i Musikkmagasinet Amoroso 8, 1997
  • NMH, bd. 4, 2000, s. 180 o.fl.st

Portretter m.m.

  • Portrettrelieff av Ambrosia Tønnesen; på monument på Søraas' grav på Solheim kirkegård, Bergen