Reiselivsmann. Foreldre: Ingeniør Daniel Leonard Esmark (1866–1957) og Elisabeth Marie Hille (1879–1950). Gift 1938 med sekretær og autorisert guide Alexandra (“Alex”) Magnussøn (19.8.1906–13.2.1983), datter av arkitekt Bernt Severin Magnussøn (1858–1932) og Grethe Methé Hansen (1862–1918).

Lars H. Esmark satte som Statens hotellinspektør standarden for norske overnattingssteder og passet på at kvalitetskravene ble oppfylt. Også som Statens turistdirektør etter den annen verdenskrig bidrog han vesentlig til å utvikle Norge som turistland.

Esmark tok examen artium 1926 og ble cand.jur. 1932. Men allerede i studietiden begynte han som reisefører – den spede begynnelse på en livslang tilknytning til reiselivsnæringen. Da den ambisiøse Hotelloven var vedtatt av Stortinget 1935, ble Lars H. Esmark ansatt som “Statens hotellinspektør”. De kvalifikasjoner han hadde utenom jussen, var ett års handelsutdannelse og 8 års praksis som reisefører og ekspeditør for Cook og Bennett reisebyråer.

Det var Esmark som så å si på egen hånd skulle avgjøre hvilke overnattingsbedrifter som skulle få lov til å kalle seg “hotell”, og påse at de strenge krav som loven stilte, både til bedriftens fasiliteter og utstyr og til ledelsens kvalifikasjoner, ble overholdt. Det var ingen som kunne fortelle ham hvordan han skulle gå til oppgaven, men han hadde en klar oppfatning av hva hovedmålet var: å gjøre Norge til et turistland også for kresne utlendinger.

Esmark utarbeidet selv de svært detaljerte forskrifter til loven, og måtte 1936 presentere sine forslag for et generalmøte i Norsk Hotell- og Restaurantforbund, som var fullt av hotellfolk med stor skepsis til utenforstående forståsegpåere. Det gikk forbausende bra.

Det første året besøkte Esmark ca. 1000 bedrifter og fattet avgjørelser som sikkert ble oppfattet som dypt urettferdige av mange av dem som ikke kom igjennom nåløyet, men han møtte likevel praktisk talt ingen alvorlige protester. Under krigen og okkupasjonen ble mye av det som var bygd opp i hotellnæringen ødelagt, men da freden kom, stilte gjenreisningen Esmark overfor nye, store oppgaver, først og fremst i Finnmark. Like før okkupasjonen hadde Hotellinspeksjonen fått seg overført administrasjonen av Statens Fjellstuer i Finnmark. 1945–46 måtte dette viktige ledd i kommunikasjonene nordpå bygges opp igjen fra grunnen av. Takket være Esmark og arkitekt F. S. Platou ble denne oppgaven løst slik at man fikk en rekke godt utstyrte gjestgiverier som til dels har gjort nytte for seg i flere årtier, og ikke bare provisoriske brakker.

I dag er fjellstuene private, kommersielle bedrifter, og den gamle Hotellovens detaljerte bestemmelser er overflødiggjort i en næring der konkurransen tvinger bedriftene til å holde en standard som ligger langt over den som for 60 år siden ble betraktet som høy. Esmark bidrog vesentlig til å gjøre dette mulig.

Da Hotell- og Turistdirektoratet ble opprettet 1946, ble Esmark tilbudt stillingen som Statens turistdirektør i Samferdselsdepartementet. Under sin tjeneste der (frem til 1963) ble han også benyttet av FN som “turistekspert” i Jugoslavia (1954), Indonesia (1956) og Kypros (1960), samt av OECD i Tyrkia (1962). 1964–77 var han direktør i Bennett Reisebureau A/S.

Lars H. Esmark var en god mann for hotellnæringen. Det er neppe mange andre offentlige byråkrater som har fått et så godt omdømme i den næring han ble satt til å holde oppsyn med, som han. For sin innsats i hotellnæringen og reiselivet ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1961; han var dessuten ridder av den svenske Nordstjärneorden og Dannebrogordenen og hadde Nord-Norges reisetrafikkforbunds gullmerke og Landslaget Norske Ungdomsherbergers hederstegn i gull.

Lars H. Esmark var også et friluftsmenneske, en fjellets mann. Farens arbeid med Bergensbanen gjorde at han likte seg aller best i denne del av fjellheimen. Som styremedlem og senere formann i Den Norske Turistforening fikk han bygd om en tyskerbrakke på Finse til en av Turistforeningens prektigste hytter, i dag med 150 senger. Han var stolt over å bli tildelt Den Norske Turistforenings og Drammens og Oplands Turistforenings hederstegn i gull. Han var også blant de første som sikret seg og familien en hytte på Ustaoset, som han brukte flittig like til det siste.

  • Lydopptak av intervjuer med Lars H. Esmark
  • opplysninger fra Esmarks barnebarn Sverre Esmark
  • HEH 1979
  • S. Thon: Vertskap i Norge, 1993
  • nekrolog i Aftenp. 31.7.1998