Lars L. Ese d.y. var skytterkonge på landsskytterstevnet fire ganger omkring 1950; det er en rekord som stadig holder stand.
Ese vokste opp i Balestrand og ble tro mot bygda og skytterlaget der i alle år. Han oppsøkte tidlig skytebanen inne i Esebotn, hvor han snart utviklet seg til å bli en konkurranseskytter som man satte store forhåpninger til. Likevel var han fullstendig ukjent i landssammenheng da han 1947 møtte til landsskytterstevnet på Ulven utenfor Os. Det ble ingen enkel debut på en bane som til slutt lå helt under vann i de kraftige regnværsdagene. Men den temperamentsfulle sogningen mestret forholdene bedre enn konkurrentene og kunne hente sin første kongepokal og møte til sitt første radiointervju, noe som ikke var noen dagligdags affære den gang.
De første etterkrigsårene kjempet man om skytterkongetittelen i hurtige serier, og det var ikke lett å forsvare sin posisjon år etter år. Det skulle gå fire år før Lars L. Ese slo til igjen, men i mellomtiden hadde han vist sine evner som hurtigskytter ved å ta den tradisjonsrike Stangmedaljen 1949 og vinne felthurtigskytingen 1950. Men 1951 meldte han seg igjen på i kongekampen. Denne gang gikk landsskytterstevnet i Bardufoss, og vått og kaldt var det også der. Men i knivskarp kamp kunne Balestrands store sønn igjen sikre seg et av kong Haakons flotte trofeer.
I denne forbindelse kan det være naturlig å nevne at det ofte var oppslutningen fra hjembygdas folk som gjorde det mulig for forholdsvis ubemidlede deltakere å reise f.eks. fra Ytre Sogn til Bardufoss.
1952 ble det en beskjeden plass på listen og 1953 en fjerdeplass, men 1954 gikk kampen om kongepokalen på Vatnebanen utenfor Stavanger, og igjen må det berettes om kaldt og vått vær. Det skulle nå være klart at dette ikke var noe stort hinder for Ese. Sin tredje kongepokal tok han med større margin enn noen gang før.
Den fjerde triumfen kom på landsskytterstevnet i Kongsvinger 1955, og tittelforsvareren og storfavoritten fra Balestrand hadde et menneskehav bak seg da han skjøt det innledende grunnlaget. Tre skudd stående, tre knestående og fire liggende på to minutter er ikke for folk med svake nerver. Ese fikk anvist 97 poeng av 100 mulige og demonstrerte at nervesystemet var i orden. Fortsettelsen gav rekordresultat, kongepokal nummer fire – og Morgenbladets gullmedalje på kjøpet. Samtidig ble han først og fremst historisk: han ble den første – og hittil eneste – med fire skytterkongetitler. I tillegg fikk han 1959 den lille kongepokalen som landsdelsmester for Fjordane krets. Det må også nevnes at han 1952 ble uttatt til sportsskytternes verdensmesterskap på Løvenskioldbanen i Bærum, hvor han fikk bronse i lagskytingen med armégevær.
Det er umulig å vite hva Ese kunne ha prestert i årene fremover, hvis han hadde fått fortsette å konkurrere. Men en ondartet hjernesvulst endte hans liv våren 1960, like etter at han hadde fylt 38 år. Bygdefolket i Balestrand har sørget for at Lars L. Ese d.y. har fått sin bauta, og sønnen Lars Hallvard har også tatt godt vare på familietradisjonene ved å vinne det store landsskytterstevnet på Løvenskioldbanen 1980.