Lars L'Abée-Lund ledet landssvikavdelingen ved Oslo politikammer i etterkrigsårene, var deretter kriminalsjef i Oslo og til sist lagdommer.
L'Abée-Lund vokste opp i daværende Vestre Aker, tok examen artium ved Ris skole 1928 og deretter Oslo Handelsgymnasium. Etter to år som journalist begynte han å studere jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. 1935. Han arbeidet som advokatfullmektig, sekretær i skattevesenet og dommerfullmektig før han 1940 gikk inn i politiet som politifullmektig, først i Lillehammer og året etter i Oslo.
L'Abée-Lund ble avskjediget fra Oslo politikammer ved årsskiftet 1941/42 fordi han nektet å skrive under på et kvitteringsbilag for mat som hirden hadde beslaglagt. Året etter kom han med i en hemmelig politigruppe som bl.a. drev avlytting av telefonene til tysk sikkerhetspoliti og det nazistiske statspolitiet, men også “sensur” av posten til Vidkun Quisling, politiminister Jonas Lie og justisminister Sverre Riisnæs. Mye av tiden ble også brukt til å planlegge det forestående rettsoppgjøret og hvordan politiet i Norge skulle organiseres etter frigjøringen.
I de hektiske maidagene 1945 spilte L'Abée-Lund en betydelig rolle i overtakelsen av hovedpolitistasjonen i Oslo, og han var til stede i Møllergata 19 da Vidkun Quisling ankom med noen av sine ministre i grålysningen 9. mai. Kvelden før hadde fungerende politisjef Henrik Meyer og fungerende kriminalsjef L'Abée-Lund hatt en samtale med sosialminister Johan Lippestad, hvor de tilbød Quisling og hans følge fritt leide fra førerboligen Gimle på Bygdøy til Møllergata 19. Quisling-regjeringen hadde tenkt seg en annen løsning, men denne ble blankt avslått, og Lippestad reiste tilbake til Gimle med uforrettet sak. Da Quisling og ministrene ankom, ble samtlige arrestert.
Etter frigjøringen ble L'Abée-Lund utnevnt til politiinspektør og sjef for landssvikavdelingen ved Oslo politikammer, en stilling han innehadde frem til 1950. Avdelingen etterforsket mer enn 30 000 saker, svært mange av dem gjaldt økonomisk landssvik. I omtrent halvparten av tilfellene ble det reist tiltale, som endte med kortere fengselsstraff eller bot, mens de aller fleste andre fikk sakene henlagt. L'Abée-Lund mente at landssvikerne skulle tas hardt og utkommanderte arresterte nazister til å grave opp massegraver, mens politimester Kristian Welhaven hadde en noe mer forsonlig innstilling, bl.a. når det gjaldt rettsoppgjøret innenfor politiets egne rekker.
Etter et mellomspill som sjef for Krigsutflyttingen i Oslo Sivilforsvar ble L'Abée-Lund 1954 utnevnt til kriminalsjef ved Oslo politikammer og satt i denne stillingen til 1968. Som kriminalsjef var han energisk, dyktig og effektiv. Han hadde en særegen sans for små detaljer og ville ofte ha et ord med i laget under etterforskningen av de ulike sakene; han rykket gjerne ut til åstedet og var med i fremste rekke. L'Abée-Lund avsluttet sin yrkeskarriere som lagdommer i Eidsivating lagmannsrett 1968–80.
L'Abée-Lund var hovedredaktør for Nordisk Kriminalteknisk Tidsskrift og skrev en rekke artikler om kjente kriminalsaker i Gyldendals store konversasjonsleksikon. En tid var han leder av den norske avdeling av International Crime Police Organisation (Interpol). Han var kommandør av den svenske Vasaorden, ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen og innehaver av flere andre utenlandske ordener.
Det er sagt at som menneske kunne Lars L'Abée-Lund virke tørr og formell, men de som kjente ham godt, forteller om en mann som hadde godt humør og stor vilje til å hjelpe folk på rett kjøl, og som kunne være ikke så rent lite pragmatisk.