Lars Aagaard Meyer gjorde Meyer og Mo i Rana til synonyme begreper. Med sitt pågangsmot og sine visjoner var han en foregangsmann i nordnorsk handel og bygde opp et av landsdelens største firmaer. Hans omfattende handelsvirksomhet skapte byen, og han preget utviklingen i minst like stor grad som lokalpolitikerne.
Meyer-slekten er tysk, men innvandret til Norge via Helsingør på slutten av 1600-tallet. Laurits Aagaard Meyer, prest som sin far, var den første som drog nordover. Hans sønn Hans Abraham Meyer fikk 1821 bevilling til å drive gjestgiveri og bondehandel på Strand ytterst i Ranfjorden. Strand ble kremmerleie 1775, og Meyer slo seg opp på brennevinssalg og omfattende handelsvirksomhet.
Lars var eldste sønn på Strand. Han gikk tre år på latinskole i Bergen, der han knyttet livsvarig vennskap med Jonas Lie. Han tok ikke studenteksamen, men gikk handelsskole og var fem år i handelslære i Molde. 11. september 1854 kjøpte faren handelsstedet Vikholmen til ham, og dette ble senere regnet som stiftelsesdato for firmaet L. A. Meyer.
Meyer tok fatt som handelsmann 23 år gammel med god erfaring fra sin fars virksomhet og en glimrende attest fra sin arbeidsgiver i Molde: “Jeg kan med Sandhed bevidne at han er av en stadig Caracter og besidder fuldkommen Driftighed og Dyktighed til med Held at bestyre en landhandel.”
Men Meyer så ingen fremtid på Vikholmen, og 1860 kjøpte han Mo gård. Han tjente penger på storsildfisket og investerte i hus, kaianlegg og veier. I løpet av 10 år kom det veiforbindelse med Sverige og vei opp Dunderlandsdalen, stedet fikk bank og dampskipsanløp, og strandstedet blomstret.
Meyers mål var å ta imot det bøndene kunne levere av trevarer og landmannsprodukter, men han så også muligheter for grensehandel. Etter at det kom vintervei, nærmest eksploderte svenskehandelen. To ganger i året kom lange hestekaravaner fra Lappmarken til Mo med vilt, reinkjøtt, skinn og smør og returnerte med kaffe, sukker og mel. Meyer tok imot ca. 10 000 kg smør og mellom 25 000 og 40 000 ryper hver sesong – dagsrekorden var 10 000 ryper. En stor del av viltet ble eksportert til Storbritannia. Etter hvert ble eksportmarkedet bygd ut til også å omfatte Tyskland, Danmark og Sverige.
Grensehandelen var viktig for folk i Lappmarken, og Meyer tok vel imot fjellbøndene og gav kreditt til den som ikke kunne betale for seg. Ingen reiste tomhendt fra “Meyer-Mo”. En gang han besøkte sine kunder sammen med den nye landshøvdingen i Västerbotten, strøk folk av seg luene og hilste ærbødig. Til sist steg landshøvdingen ned av vognen og takket for den varme velkomst, men da fikk han svar: “Det e inte dej, utan Meyer-Mo vi hälsa välkommen!”
Rana var en stor båtbyggerbygd med en årlig produksjon på omkring 2500 båter av ulik størrelse. Meyer kjøpte og rigget båter for videresalg og vant priser på utenlandske messer for produkter merket “Meyers Baadbyggeri”. Etter hvert var hans forretningsvirksomhet blitt så stor at han hadde 60–70 mennesker i sin tjeneste, fra handelsbetjenter og bakere til snekkere, bøkkere og seilmakere, ved siden av at han drev et stort gårdsbruk midt i byen.
Meyer var kjent som en streng arbeidsgiver og hard forretningsmann, som tjente penger på alt han foretok seg, men hans virksomhet skapte en hel revolusjon på Mo, og en kan spørre seg hva strandstedet ville ha vært uten L. A. Meyer.
I sitt første ekteskap hadde Meyer to sønner og to døtre, i sitt andre ni jenter og tre gutter. 1902 overdrog han firmaet til sønnene Hans Abraham fra første ekteskap og Carsten fra det andre. Året etter flyttet han og hans kone inn i den vakre sveitservillaen “Ranheim”, som han bygde i skogbrynet oppe i byåsen. Han døde på en reise 1909.
Lars Aagaard Meyer ble utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden 1889 og av St. Olavs Orden 1905. Firmaet han grunnla eksisterer den dag i dag.