Skolemann og politiker. Foreldre: Fisker og bonde John Pettersen Meløy (1854–1925) og Lydia Johanna Hansdatter (1864–1908). Gift 1) 1938 i Vadsø med husøkonom Karen Aarseth (31.5.1915–21.12.1981), datter av skoledirektør Lyder Aarseth (1886–1951) og lærer Karen Marie Kastnes (1882–1968), ekteskapet oppløst 1968; 2) 1972 med lærer Ingebjørg Bjørnland (27.7.1927–), datter av fløtningsoppsynsmann Karl N. Bjørnland (1887–1951) og Anna Marie Baadstangen (1894–88).

Lydolf Lind Meløy var skoleinspektør i Karasjok og skoledirektør i Finnmark, der han gjorde en stor innsats for gjenreisingen av skolestellet. Han var også aktiv innen lærerorganisasjonene og formann i Norsk Lærerlag.

Lind Meløy vokste opp i et fiskerbondemiljø i Vesterålen som den yngste i en søskenflokk på 9. Moren døde noen uker etter at han var født. Da han var 10 år, ble faren rammet av hjerneslag og var hjelpeløs i 7 år. Det ble yngstemanns oppgave å stelle ham. Etter farens død flyttet Lydolf til en eldre søster på Stranda på Sunnmøre. Hun skaffet ham plass på en kurvmøbelfabrikk. “Ho var ei blanding av søster og mor,” skrev han i sin minnebok. De 9 årene i det aktive kulturmiljøet på Sunnmøre kom til å prege ham livet ut.

For å kvalifisere seg for lærerskolen søkte Lind Meløy elevplass på Elverum og Fana folkehøgskoler. Han valgte Fana, “som var 5 kr. billigere pr. mnd.”. Siden ble det Volda Lærerskole 1930–34, examen artium på Haagaas Artiumskurs i Oslo 1942 og Norges lærerhøgskole i Trondheim 1950–51. Etter hvert ble det også en rekke spesialkurser og studiereiser.

Etter lærerskolen var Lind Meløy lærer ved flere bygdeskoler i Nordland og Finnmark før han 1937 ble lærer og klokker i Kautokeino. Han giftet seg og fikk etter hvert fem barn. 1939–45 var han lærer i Kirkenes. De siste årene her var det umulig å holde skole. Han flyttet da over til Vadsø og underviste ved realskolen der til tvangsevakueringen høsten 1944, men sommeren 1945 var han tilbake i Vadsø, og 1945–48 var han lærer ved Vadsø skole. 1948–62 var han så skoleinspektør i Karasjok og 1968–78 skoledirektør i Finnmark.

I Karasjok satt Lind Meløy i kommunestyret, han var ordfører 1956–59 og ble gjenvalgt for 1960–63, men fratrådte 1962 for å overta heltidsstillingen som formann i Norges Lærerlag. Han hadde da vært medlem i lærerlagets landsstyre siden 1959. For første gang i organisasjonens historie ble formannen ikke hentet fra Oslo. Lærerstanden var splittet i 9 til dels rivaliserende organisasjoner. Lind Meløy satte seg som mål å samle alle lærerne i én organisasjon. Han var en “forhandlingens og samarbeidets mann”, og lyktes i å lede arbeidet frem mot samling i Norsk Lærerlag 1966. Lind Meløy ble lagets første formann til 1968, da han vendte tilbake til Finnmark som skoledirektør.

Skolestellet lå i ruiner etter krigen. Som skoleinspektør i Karasjok arbeidet Lind Meløy driftig og fremtidsrettet for å bedre skolens innhold og organisasjon, og for å gjenreise og nyreise bygninger til skole, internater og lærerboliger. Han ivret for at lærerne burde lære seg samisk og fungerte som bestyrer av skoleinternatet med om lag 70 barn av fjerntboende samer høst og vår og like mange flyttsamebarn i vinterperioden. Året etter at han tiltrådte som skoleinspektør og internatstyrer, fikk han satt i gang obligatorisk framhaldsskole for å sikre bedre utdanning for alle og bøte på tapt skolegang som følge av krigen.

Lind Meløy var initiativtaker til dannelsen av Skolerådet for Indre Finnmark, et samarbeidsorgan for Kautokeino, Karasjok og Polmak, de tre kommunene med størst samisk majoritet. Han var rådets formann fra starten 1952 til det ble nedlagt 1962, da flere av rådets oppgaver var overtatt av den 9-årige skolen, som ble innført i Karasjok allerede 1958.

1956 ble Lind Meløy medlem av Komiteen til å utrede samespørsmål (“Samekomiteen”). Han utfordret dermed “fornorskningspolitikerne” i Finnmark, og komitéinnstillingen ble iherdig brukt mot han i kommunevalgkampen 1959, da han ble gjenvalgt som ordfører med knapp margin.

Rikspolitisk hørte Lind Meløy hjemme i Venstre, en arv fra oppveksten i fiskerbondemiljøet, og 1958–61 møtte han i tre omganger på Stortinget som første varamann for felleslisten for Høyre og Venstre i Finnmark.

Lind Meløy var sterkt engasjert i “den norske motkulturen”. Han var aktiv i IOGT fra 1926 til sin død og tok initiativ til å stifte barnelosjer flere steder der han var bosatt. Hele sitt voksne liv var han virksom i målrørsla. På sine eldre dager var han med på å starte mållag i Varanger og i Østfold. Som nestformann i Norsk Rikskringkastings styre 1968–76 arbeidet han spesielt for å styrke samisk språk og kultur gjennom NRK. Som pensjonist arbeidet han på heltid med forskning i lærerorganisasjonenes historie og utgav flere bøker.

Lind Meløy var folkelig i den forstand at han lett kom i kontakt med mennesker, gjerne hørte andres meninger og beholdt en rolig og saklig tone også når det stormet omkring hans ideer. Han uttrykte seg enkelt og klart både muntlig og skriftlig og brukte gjerne uttrykk fra sitt nordnorske talemål.

Lydolf Lind Meløy fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1982. Han ble æresmedlem i Norsk Lærerlag 1970 og fikk Veteranknappen for lang og tro tjeneste i IOGT 1981.

  • Hovedred. Låkkangirji – Samisk-norsk lesebok, 2 bd., 1965–70
  • red. Melding om skolene i Finnmark 1945–1970, 1972
  • Internatliv i Finnmark. Skolepolitikk 1900–1940, 1980
  • Finnmark Lærarlag gjennom 80 år, 1982
  • Frå strid til samling. Norges Lærerforening – Norsk Lærarlag, 1983
  • Finnmark – slik eg opplevde landet og folket, stensiltrykk, Sarpsborg 1984
  • Lærarlagsarbeid i Nordland gjennom 100 år, 1989
  • Øylandet. Livet rundt Gisløyflaget i gammal tid. Slektstavle etter Hans Severin og Cæsilie Lind (sm.m. L. R. Arnzen m.fl.), 1991
  • Lærarlagshistorie for Troms med gløtt frå skoleutviklinga i fylket, Tromsø 1992
  • Minne frå eit langt liv, Sarpsborg 1996
  • Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål, 1959
  • Stud. 1942, 1967
  • H. Eidheim: “Entrepreneurship in politics”, i F. Barth (red.): The role of the entrepreneur in social change in Northern Norway, Bergen 1972, s. 70–83
  • G. Hagemann: Skolefolk. Lærernes historie i Norge, 1992
  • T. Vaksvik: Gjennom skolevinduet. Skoleledere i intervju med Torleiv Vaksvik, 1994, s. 58–63
  • HEH 1994
  • O. A. Mediås: Skoledirektørembetet i Norge 1860–1992, 1996
  • K. Bremer: “Minnetale i Tune kirke ved Lydolf Lind Meløys båre den 1. juni 1999”, stensiltrykk 1999
  • diverse nekrologer juni 1999